| dc.description.abstract | En rapport av Torvik og Rognmo (2011) anslår at 410 000 barn vokser opp med psykisk syke foreldre. Myrvoll, Lund og Kufås (2004) hevder at når foreldre er langvarig og alvorlig psykisk syk kan det ikke lengre vurderes om barna påvirkes, men hvordan de påvirkes.
Barnehagen har et spesielt ansvar for å oppdage barn med særskilte behov, samt å forebygge eventuelle vansker dette kan gi dem (Barnehageloven, 2005; Kunnskapsdepartementet, 2006). Med full barnehagedekning møter barnehagene nesten alle barn i Norge og er da i en unik posisjon for å se barn med psykisk syke foreldre, samt å drive forebyggende arbeid (Bratterud & Emilsen, 2011; Helse- og omsorgsdepartementet, 2011b). Med bakgrunn i dette er problemstillingen for oppgaven: Hvordan bør barnehagen arbeide for å ivareta barn med psykisk syke foreldre?
Jeg valgte å benytte litteraturstudium som metode. Litteraturgjennomgangen viste imidlertid at den foreliggende forsknings- og erfaringsbaserte kunnskapen i liten grad omhandler barnehagens rolle i forhold til barn med psykisk syke foreldre. Jeg valgte derfor å supplere med å intervjue en fagperson for å få en innsikt i barnehagens arbeid med disse barna.
I kildene fant jeg stor enighet om at barnehager både kan og skal arbeide for å ivareta barn med psykisk syke foreldre. Barnehager har et klart ansvar og gode muligheter for å ivareta disse barna, under forutsetningen at barnehagene har den kvaliteten, kompetansen og kunnskapen som kreves i arbeidet. Videre er det vesentlig at barnehagene kjenner til psykisk syke foreldres mulige utfordringer i forhold til foreldrerollen og i samarbeid. Dette fordi barnehagen må inngå i gode samspill med foreldrene, siden de er barnehagens viktigste samarbeidspartnere i arbeidet med å ivareta barna.
Barn med psykisk syke foreldre vil alltid påvirkes av de forholdene de lever under, og ofte vil barna kunne endre atferd eller vise en atferd som er avvikende fra jevnaldrende barn. Det er viktig at de ansatte ikke bare ser, men også tolker barnas reaksjoner for å forstå hva som ligger bak.
Med sine klare rammer, forutsigbare hverdager, muligheter for vennskap, adekvate utfordringer og interessante aktiviteter vil barnehagen kunne utgjøre et støttende miljø som kan tilby barnet noe det kanskje ikke alltid får hjemme. Barnehagen bør videre arbeide for å minke risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer i barnets liv. For å beskytte barna mot påkjenninger og gjøre dem i stand til å takle utfordringer må barnehagen hjelpe dem til blant annet å få og opprettholde gode relasjoner til andre barn, se til at de har en trygg tilknytning til en eller flere av de voksne, samt at de opplever mestring og suksess i det de gjør. Ved å ta utgangspunkt i barnets talenter og interesser kan barnehagen utvikle tiltak som gir barnet nyttige mestringsopplevelser som kan være til hjelp, både i øyeblikket og senere i livet.
Det økende fokuset på barn med psykisk syke foreldre viser at de er på tur inn i samfunnets bevissthet. Litteraturgjennomgangen tydet imidlertid på en manglende forskning på barnehagens arbeid med å ivareta disse barna. Ved en økende bevissthet på barn med psykisk syke foreldre vil forhåpentligvis forskningen følge etter, og videre gi barnehagene gode retningslinjer for hvordan de kan gi disse barna en best mulig oppfølging og barndom. | nb_NO |
