Å se og bli sett: En fenomenologisk studie av tre læreres opplevelse av å skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd.

Abstract

Temaet for denne studien er elever som viser innagerende atferd, definert til en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes mot eleven selv (Lund, 2012, s. 27). Studiens formål har vært å undersøke hva lærerne mener er viktig når de skal skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd. Med bakgrunn i dette er studiens problemstilling som følger;

Hva opplever lærerne er viktig når de skal skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd?

For å belyse problemstillingen ble det utført halvformelle intervju av tre lærere som arbeider på andre, niende og tiende årstrinn i grunnskolen. Jeg valgte å benytte kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming i denne studien. Intervjuene ble analysert ved bruk av åpen og aksial koding.

Resultatene fra denne studien viser at lærerne opplever at trygghet, forutsigbarhet og anerkjennelse er viktig for å skape et godt læringsmiljø for elever som viser innagerende atferd. Lærerne gav uttrykk for at trygghet er viktig for at elevene skal tørre å si meninger, tørre å kreve, samt delta i aktiviteter. Forutsigbarhet så deltakerne på som vesentlig for at elever som viser innagerende atferd skal kunne konsentrere seg mer om aktivitetene og læringen, og mindre om det å være engstelig. Til sist gav deltakeren uttrykk for at de opplever at anerkjennelse er viktig for at elever som viser innagerende atferd skal få økt selvoppfatning og større tro på egne ferdigheter.

Resultatene fra denne studien viser også at elevaktive læringsmetoder er en utfordring for elever som viser innagerende atferd. Elevaktive læringsmetoder har ført til økte krav for elevene om å aktivt samarbeide med jevnaldrende, samt aktivt presentere læringsresultatene sine for både lærer og medelever. Det går frem av forskning at elever som viser innagerende atferd kan oppleve elevaktive læringsmetoder som uforutsigbare og utrygge (Paulsen, 2008b, s. 262). Til sist i denne studien finnes metodiske refleksjoner samt forslag til videre forskning.