En kritisk diskursanalyse av "Rettferd for de handicappede": En nasjons karat måles etter de hensyn som vises de svakestes krav på likeverd (skolen 1966:96)

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet som siste del i en utdannelse innenfor spesialpedagogikk. Temaet er funksjonshemming og oppgaven er linket til fortiden. På samme måte som at synet på og forståelsen av funksjonshemming kan si noe om hvordan de behandles – kan også behandlingen av dem gjenspeilet hvilket syn og hvilken forståelse man har på mennesker med funksjonshemming. Syn og forståelse påvirker med andre ord hverandre.

Oppgavens problemstillingen er som følger;

"Hvordan ble synet på og samfunnets behandling av mennesker med forskjellige funksjonshemminger fremstilt i Rettferd for de handicappede?"

Studien bygger på en kritisk diskursanalyse av et utvalgt kapittel i boken "Rettferd for de handicappede" fra 1966. Ved å benytte meg av Faircloughs kritiske diskursanalyse som rammeverk for oppgaven, har jeg forsøkt å si hvordan forfatter Arne Skouen, beskriver samfunnssynet og behandlingen av handicappede på 1960-tallet. Jeg forsøker også å drøfte og trekke fram faktorer fra historien eller samfunnsforholdene, som kan ha påvirket Arne Skouen til å skrive boka. På samme måte har jeg også forsøkt å trekke frem hvordan boka kan ha påvirket samfunnet i etterkant.

I sammenheng med metodevalget var jeg avhengig av supplerende litteratur. Det har i stor grad vært litteratur som har omhandlet utviklingen i samfunnet omkring forståelse og behandling av mennesker med forskjellige funksjonshemminger. Dette har jeg forsøkt å fremstille ved å bruke litteratur om lovverk, begrepsbruk, ulike forståelser eller perspektiver på funksjonshemming, samt litteratur om forfatteren. Tidsperioden er avgrenset fra 1881 – 1975. Dette for å kunne belyse hvordan samfunnet påvirket forfatteren til å skrive boka (før 1960), samt hvordan forfatteren muligens påvirket til endringer i samfunnet ved å skrive boka (etter 1960).

Forståelsen og behandlingen av mennesker med funksjonshemming opp gjennom tidene, kan gjenspeiles i de tiltak, den tilrettelegging og hjelp de ble tilbudt – eller ikke tilbudt. Dette kommer både frem i kapittelet jeg analyserer og i den supplerende litteraturen. Boka ble skrevet for å vekke hele nasjonen og for å engasjere alle til å kjempe for funksjonshemmede mennesker sine rettigheter. Selv om Arne Skouen ikke var den første som tok opp kampen, kan han i større grad sies å ha lykkes i å engasjere folket og samfunnet; det ble debatt. Konklusjonen er at samfunnssynet og samfunnets behandling ikke ble fremstilt som positivt. Dette var også meningen med boka. Det skulle ikke fremstå som "nok en" solskinnshistorie – det skulle fremstå som "det virkelige bilde på velferdsstaten Norge". Hensikten var å bringe de handicappede tilbake til samfunnet.