| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å belyse hvordan pedagoger arbeider med lesekurs, samt å se dette i sammenheng med relevant teori. Studiens forskningsspørsmål har vært som følger:
Hvordan arbeider pedagoger i barneskolen med lesekurs som har til hensikt å forbedre elevenes leseferdigheter, og i hvilken grad samsvarer dette arbeidet med teori om god leseundervisning og effektive forebyggingstiltak?
Målet har vært å bidra med perspektiver på arbeidet med lesekurs og lignende tiltak, som kan være til nytte for andre pedagoger i deres arbeid. For å få svar på forskningsspørsmålet valgte jeg å benytte meg av den kvalitative forskningsmetoden. Datainnsamlingsstrategien jeg har benyttet meg av er det kvalitative intervjuet, en strategi som egner seg godt til å få innsikt i forskningsdeltakernes egne erfaringer og tanker på det området som utforskes.
I arbeidet med studien har jeg funnet at det er en del fellestrekk i måten de fire pedagogene arbeider på, og hva de vektlegger i dette arbeidet. De er opptatt av at lesekursene skal ta utgangspunkt i den enkelte elev og de områdene han eller hun strever med, enten det dreier seg om lesekurs for enkeltelever eller grupper. Lesekursene ble gjennomført med en fast struktur, med faste innholdselementer. På denne måten ble lesekursene forutsigbare for elevene som deltok. Leseundervisningen som ble gjennomført kan sies å være balansert, da det ble fokusert både på avkoding og forståelse. Pedagogene var bevisst det gjensidige forholdet mellom alle delferdighetene innenfor lesing, samt mellom lesing og skriving.Mestring framstår som et sentralt begrep, og de er opptatt av å tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger da dette er vesentlig både for elevenes motivasjon og selvoppfatning. Ros og tilbakemelding på framgang var noe som ble brukt aktivt i arbeidet med å motivere elever til videre innsats, samt for å styrke elevenes tro på egne muligheter. Forskningsdeltakerne holdt øye med elevenes utvikling underveis, blant annet gjennom å skrive logg. På denne måten hadde de oversikt over om de nådde målet med lesekurset, eller om elevene hadde behov for videre tiltak. Sist men ikke minst var et godt samarbeid med hjemmet noe alle de fire forskningsdeltakerne fremhevet som sentralt for at de skulle nå målsettingen med kurset. Måten de praktisk hadde valgt å organisere lesekursene på med tanke på intensitet og varighet, og om lesekursene foregikk individuelt eller i grupper, var imidlertid forskjellig. Det var også noe ulikt når i skoleløpet elevene fikk tilbud om lesekurs, men ved tre av de fire skolene var det et tilbud til elevene på småskoletrinnet.
Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som kjennetegner et godt lesekurs, verken når det kommer til starttidspunkt, organisering, innhold eller gjennomføring. Likevel er det noen tiltak som i teori og forskning blir fremhevet som mer effektive enn andre. Det er blant annet mye som peker på at en tidlig identifisering og hjelp er svært hensiktsmessig, da dette økersannsynligheten for å forebygge varige lesevansker. Videre vil elever som strever med lesing, gjerne ha behov for en leseundervisning som er mer eksplisitt, strukturert og intensiv. Når det kommer til lesekursøktenes intensitet og varighet, kan man med utgangspunkt i forskning argumentere for at det er lesekursøkter på 20 til 40 minutter, tre til fem ganger i uka, er det som er mest hensiktsmessig. Og National Reading Panel (2000) peker på at tre økter i uka i tre måneder, er mer effektivt enn én økt i uka i ni måneder. Også i valget mellom gruppebaserte eller individuelle lesekurs, er det vanskelig å gi et konkret svar. En idé kan imidlertid være at man, etter en response to intervention-tilnærming, i første omgang gjennomfører gruppebaserte tiltak. Når man etter en tid evaluerer effekten av dette, kan man så intensivere undervisningen ytterligere for de elevene som ikke har hatt den ønskede utviklingen. Dette kan da foregå som én-til-én undervisning. På denne måten øker man intensiveringen gradvis, med utgangspunkt i elevenes faktiske behov for støtte. Man bør likevel ha i tankene at en én-til-én undervisning kan se ut til å være mer effektivt overfor yngre elever og elever med store vansker, og dermed kan være ressursbesparende i det lange løp. For å nå målsettingen med lesekursene, er det imidlertid ikke nok bare å øke mengden leseundervisning. Den leseundervisningen som gis, både felles og innenfor lesekursets rammer, må være av høy kvalitet. Det vil si at den bør ta hensyn til det gjensidige samspillet mellom alle de ulike delferdighetene innenfor lesing, samt mellom lesing og skriving. Leseundervisningen bør altså være balansert, med fokus både på avkoding og forståelse. For de elevene som strever med lesing, blir også arbeid med aktiviteter som fremmer fonemisk og fonologisk bevissthet sentralt. Det som er mest grunnleggende for at man skal lykkes med lesekurs er imidlertid at lesekursene tilpasses den enkelte elev, og at de gjennomføres av noen som har kunnskap om leseutvikling og leseundervisning. | nb_NO |
