"Bilda e så lett å snakk ut fra": Om pedagogisk dokumentasjon og barnehagen som læringsarena
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/269589Utgivelsesdato
2012Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne mastergraden har jeg jobbet med å undersøke hva læring i barnehagen kan være. I forhold til læring endte jeg opp med bruk av pedagogisk dokumentasjon, og ville se på det i forhold til barnehagen som læringsarena. Det ga meg følgende problemstilling: Hvordan knyttes bruken av pedagogisk dokumentasjon i barnehagen til ideen om barnehagen som læringsarena?
I løpet av arbeidet med denne problemstillingen, har jeg blitt klar over at pedagogisk dokumentasjon har med vurderingsarbeid å gjøre, og at den enten befatter seg med å vurdere barnehagen som læringsarena, eller den befatter seg med vurdering av ulike mennesker i barnehagen sine læringsprosesser.
I mitt arbeid har jeg sett på ulike perspektiv på læring. Jeg har skilt mellom dem ved å bruke et aktørperspektiv på læringsprosessen. Med aktør mener jeg hvem som anses å ha den aktive rollen i læringsprosessen. I tidlige perspektiv på læring, og her har jeg også inkludert behaviorismen, er det læreren, den som skal lære bort, som har den aktive rollen. I de nyere perspektivene med et kognitiv og sosiokulturelt syn på læring, er det barnet, eller den lærende, som har den aktive rollen.
Deretter ser jeg nærmere på hva barnehagen som læringsarena kan være. I lys av barnehagetradisjonen i Norge og Skandinavia ser jeg på hvilken betydning det helhetlige synet på læring, som er forankret i en sosialpedagogisk tradisjon, har for forståelsen av barnehagen som læringsarena. Deretter ser jeg på andre muligheter for å realisere barnehagen som læringsarena.
Pedagogisk dokumentasjon innebærer refleksjon, og den er både en del av læringsprosessen og en vurderingsform.
Analysen av dataene forteller at alle mine forskningsdeltakere har et sosiokulturelt syn på læring. Når det gjelder å fortelle om læringsresultatet, inntar mine forskningsdeltakere ulike perspektiv, både et behavioristisk perspektiv, ved å fortelle om kunnskap og fakta som barna har lært, og et sosiokulturelt perspektiv som relaterer læringa til de sosiale prosessene som har foregått. Dette perspektivet er også knyttet til hvorvidt vi voksne kan si noe sikkert om hva barn lærer. Når vi snakker om læringsresultat, snakker vi da om hva vi antar de har lært, eller om en reell innsikt i hva de har lært? Dette kan knyttes opp mot mulighetene pedagogisk dokumentasjon gir til å fremme barns fortellinger. Kan økt bruk av bilder, gi flere fortellinger som barna deler med oss, som forteller oss noe om deres læring?
Flere av forskningsdeltakerne mine snakker om hvordan ukeslutten har gått i retning av flere bilder, for at barna sjøl skal kunne komme med sin fortelling om uka. Dette kan det være mulig å tenke i forhold til læring også.
Barn vender tilbake til dokumentasjon om prosjekter som henger oppe og er tilgjenglig for dem. De snakker om det de har opplevd og det de sa, som de vet står i dokumentasjonen. En måte å tolke dette på er at å jobbe i prosjekt med dokumentasjon, skaper fellesskap mellom dem som har deltatt. En annen er at dokumentasjonen hjelper dem til å konsolidere kunnskapen.
Fokus på barns medvirkning kan gi bevegelige praksiser, som er påvirket av hva de voksne oppfatter om barnas interesser og deres innspill. Alle 3 barnehager i mitt materiale har en bevegelig praksis. Dette kan like gjerne skyldes fokuset på barns medvirkning, og ikke bare bruken av pedagogisk dokumentasjon. Det er likevel ingen tvil om at pedagogisk dokumentasjon kan være til hjelp for å fremme barns medvirkning.
Pedagogisk dokumentasjon kjennetegnes ved bruk av refleksjon, og den er en del av læringsprosessen hvis man tar et sosiokulturelt perspektiv på læring. For å kunne bruke pedagogisk dokumentasjon som hjelp til refleksjoner, må man først gå gjennom en prosess for å lære verktøyene. Det ser ut til at det er lurt å bruke tid på prosessen med å ta i bruk verktøyene, slik at utfordringene knyttet til refleksjonsprosessene ikke kommer for brått på.
Alt i alt vil jeg si at bruk av pedagogisk dokumentasjon er en vurderingsform som kan gi verdifulle innspill til å videreutvikle barnehagen som læringsarena, både i forhold til læringsprosesser om organisasjonen, og i forhold til læringsprosesser hvor alle er med og bidrar til de meningsskapende prosessene som til en hver tid foregår i læringsfellesskapet