Jeg hører du smiler!: Hvordan opplever medarbeidere kommunikasjonsferdigheter?

Abstract

Hensikten med denne studien var å belyse hvordan medarbeidere opplever kommunikasjonsferdigheter. Det har jeg gjort ved først å undersøke om det er spesifikke ferdigheter som oppleves som viktige. Videre har jeg undersøkt hva det gjør med medarbeiderne som opplever disse ferdighetene når de er i relasjon med andre.

Problemstillingen og forskningsspørsmålene er utforsket gjennom kvalitativ metode, og data ble samlet inn gjennom intervju. Fem medarbeidere med lang erfaring fra ulike avdelinger i bedriften er intervjuet. Grunnlaget for teoriene som er benyttet i oppgaven er informasjonsteori, spesielt fra Hargie og Johnson & Johnson. Den informasjonsteoretiske modellen fra Johnson & Johnson (2008) er sentral i oppgaven.

Resultatene viser at medarbeiderne i denne studien opplever at ikke-verbale kommunikasjonsferdigheter er viktige. Spesifikke ferdigheter som kroppsspråk og tilbakemelding er særlig sentralt for informantene. De er overraskende lite opptatt av verbale kommunikasjonsferdigheter. Når medarbeiderne omtaler kroppsspråket er det negative holdninger hos andre medarbeidere som oppleves som mest betydningsfullt og sentralt for medarbeiderne. I denne sammenhengen opplever disse medarbeiderne at de kan bli forstyrret og irritert. Resultatene kan tyde på at forbedring av holdninger, kroppsspråk og ikke-verbal kommunikasjon kan være satsningsområder for utvikling av bedriften.

Tilbakemelding er noe medarbeiderne ønsker i stor grad når de beskriver forholdet mellom seg selv og sin nærmeste leder, men opplever at det er lite eller ingenting av i bedriften. Dette kan derfor være et utviklingspotensial for bedriften. Når medarbeiderne opplever disse ferdighetene oppstår det følelser hos medarbeiderne som er med å påvirke andre i en eller annen form. På denne måten kan utvikling av emosjonell intelligens være interessant å se nærmere på for medarbeiderne. Når ikke-verbal kommunikasjon trer fram så tydelig som i denne studien kan dette belyses gjennom et sitat fra en av informantene ”Jeg hører at du smiler.” Sitatet viser med stor tydelighet informanten sin opplevelse av smilet som en ikke-verbal kommunikasjonsferdighet, hvor opplevelse og ikke-verbal kommunikasjonsferdighet er to sentrale begrep i oppgaven. Dette sitatet gjenspeiler resultatene i studien som viser at det i stor grad er overensstemmelse mellom mine funn og tidligere forskning.