Adoptivbarn og språkforståelse: En kvalitativ studie av hvordan førskolelærere kan støtte utenlandsadopterte barn i deres språkutvikling og språkforståelse i barnehagen

Abstract

Målet med denne oppgaven var å studere hvordan førskolelærere kan støtte utenlandsadopterte barn i deres språkutvikling og språkforståelse i barnehagen. Jeg ville primært konsentrere meg om hvilke støttefaktorer to førskolelærere bruker i ulike samhandlingssituasjoner. Videre ville jeg utforske hvordan kommunikasjonen, samspillet og interaksjonen mellom førskolelærerne og barna er, og samspillet mellom utenlandsadopterte barn og andre barn. Jeg ville også intervjue førskolelærene for å få tak i deres refleksjoner og tanker rundt temaet.

Dette er en etnografisk studie, hvor jeg har brukt kvalitativ metode med observasjon og halvstrukturert intervju som instrument. Mine observasjoner ble gjennomført høsten 2009 i èn barnhage, på to avdelinger. Jeg konsentrerte meg om å få tak i og forstå førskolelærernes handlinger ved å innta en mest mulig ikke-vurderende rolle med min egen førforståelse. I intervjuene fokuserte jeg på førskolelærernes egne og utdypende tanker, og refleksjoner rundt mine observasjoner i barnehagen.

Fokus i denne oppgaven har i stor grad blitt utviklet på bakgrunn av Lev S. Vygotskys teori om ”den nærmeste utviklingssone” og Martin Seligmans positive psykologi. Dette fordi jeg oppfatter disse teoriene som fruktbar i forhold til å hjelpe og støtte utenlandsadopterte barn i deres språkutvikling og språkforståelse.

Resultatene av studien viser at førskolelærere ikke er kjent med at utenlandsadopterte barn har en annerledes og særskilt språkutvikling i forhold til norskfødte barn og tospråklige barn. Førskolelærerne er ikke klar over at barna får et språkbrudd når de kommer til Norge og må lære seg et nytt morsmål, uten å kunne relatere dette til sitt opprinnelige morsmål. Refleksjonene rundt temaet kommer først når barna starter i barnehagen, og førskolelærerne oppdager at barna kan streve med dybden i språket; humoren, de små nyansene og de overførte betydningene. Da temaet er lite kjent blant førskolelærerne, blir også tiltakene som settes inn relativt tilfeldige, og de er basert på den enkelte førskolelærers kompetanse og erfaring. Jeg fant enkelte forsøk på å trekke frem og begrunne gjentagelse og rytme som hensiktsmessige metoder for å støtte utenlandsaopterte barn i deres språkutvikling og språkforståelse, men jeg ser ikke at det fokuseres på det forebyggende perspektivet i forkant av barnehagestart.

Det synes også som om at adopsjonsforeninger, som sitter inne med forskning og kunnskap, ikke når frem med sin informasjon til barnehager, utdanningsinstitusjoner og styrende myndigheter.