• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Adoptivbarn og språkforståelse: En kvalitativ studie av hvordan førskolelærere kan støtte utenlandsadopterte barn i deres språkutvikling og språkforståelse i barnehagen

Furuholt, Svanhild
Master thesis
Thumbnail
View/Open
453356_FULLTEXT01.pdf (2.057Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/269489
Date
2010
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for pedagogikk og livslang læring [1877]
Abstract
Målet med denne oppgaven var å studere hvordan førskolelærere kan støtte utenlandsadopterte barn i deres språkutvikling og språkforståelse i barnehagen. Jeg ville primært konsentrere meg om hvilke støttefaktorer to førskolelærere bruker i ulike samhandlingssituasjoner. Videre ville jeg utforske hvordan kommunikasjonen, samspillet og interaksjonen mellom førskolelærerne og barna er, og samspillet mellom utenlandsadopterte barn og andre barn. Jeg ville også intervjue førskolelærene for å få tak i deres refleksjoner og tanker rundt temaet.

Dette er en etnografisk studie, hvor jeg har brukt kvalitativ metode med observasjon og halvstrukturert intervju som instrument. Mine observasjoner ble gjennomført høsten 2009 i èn barnhage, på to avdelinger. Jeg konsentrerte meg om å få tak i og forstå førskolelærernes handlinger ved å innta en mest mulig ikke-vurderende rolle med min egen førforståelse. I intervjuene fokuserte jeg på førskolelærernes egne og utdypende tanker, og refleksjoner rundt mine observasjoner i barnehagen.

Fokus i denne oppgaven har i stor grad blitt utviklet på bakgrunn av Lev S. Vygotskys teori om ”den nærmeste utviklingssone” og Martin Seligmans positive psykologi. Dette fordi jeg oppfatter disse teoriene som fruktbar i forhold til å hjelpe og støtte utenlandsadopterte barn i deres språkutvikling og språkforståelse.

Resultatene av studien viser at førskolelærere ikke er kjent med at utenlandsadopterte barn har en annerledes og særskilt språkutvikling i forhold til norskfødte barn og tospråklige barn. Førskolelærerne er ikke klar over at barna får et språkbrudd når de kommer til Norge og må lære seg et nytt morsmål, uten å kunne relatere dette til sitt opprinnelige morsmål. Refleksjonene rundt temaet kommer først når barna starter i barnehagen, og førskolelærerne oppdager at barna kan streve med dybden i språket; humoren, de små nyansene og de overførte betydningene. Da temaet er lite kjent blant førskolelærerne, blir også tiltakene som settes inn relativt tilfeldige, og de er basert på den enkelte førskolelærers kompetanse og erfaring. Jeg fant enkelte forsøk på å trekke frem og begrunne gjentagelse og rytme som hensiktsmessige metoder for å støtte utenlandsaopterte barn i deres språkutvikling og språkforståelse, men jeg ser ikke at det fokuseres på det forebyggende perspektivet i forkant av barnehagestart.

Det synes også som om at adopsjonsforeninger, som sitter inne med forskning og kunnskap, ikke når frem med sin informasjon til barnehager, utdanningsinstitusjoner og styrende myndigheter.
Publisher
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk institutt

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit