En studie om opplevelse av mentorprogram: ”utforske mentor og mentees subjektive opplevelse av et tidsbegrenset mentorprogram”

Abstract

I Norge, som i mange andre land, er det et arbeidsliv i stadig forandring og der det skapes nye situasjoner med endrede forutsetninger og muligheter. Utfordringene for ledere og de som blir ledet er store og stadig mer komplekse. De blir ikke lettere å takle ved at man står alene. Å inngå et mentorskap betyr at en mindre erfaren person, mentee, inngår en avtale med en mer erfaren person, mentoren. Mentee kan da hente støtte og veiledning og få en fortrolig samtalepartner i alle slags spørsmål knyttet til arbeidssituasjonen og egen yrkesutvikling.

Formålet med denne oppgaven er at de som leser den skal få en bedre forståelse for hvordan deltakelse i et mentorprogram kan oppleves. I min problemstilling ønsker jeg å ”utforske mentor og mentees subjektive opplevelse av et tidsbegrenset mentorprogram”.Med utgangspunkt i denne problemstillingen valgte jeg å bruke en kvalitativ tilnærming. Det innebærer at det kvalitative forskningsintervju er benyttet som verktøy for datainnsamlingen. Dette muliggjør å gå i dybden i forhold til enkeltpersoners (subjektive) erfaringer.

I oppgaven redegjør jeg for begrepet mentoring og spesielt fokuseres det på gjennomføring av et mentorprogram. Jeg belyser hensikten med å gjennomføre slike programmer og beskriver viktige suksesskriterier for å lykkes. Underveis dras det inn teori rundt relasjonsledelse, coaching og andre begreper som er beslektet med mentoring.

Det ble foretatt fire intervjuer med to mentorer og to mentees. På bakgrunn av det som fremkom under samtalene velger jeg å presentere tre kategorier som gir utgangspunkt for analysen. Først ser jeg på rammer rundt gjennomføringen av samtalene. Deretter følger kategorien: ”samtalens retning og resultat”. Her drøftes samtalens form og om denne ligger innen det en kan kalle mentoring, coaching, rådgivning eller ingen av delene (vanlig samtale). Den siste kategorien handler om samtalens muligheter sett opp mot relasjon og relasjonsledelse. Når respondentene mente de hadde gjennomført helt vanlige samtaler, men likevel mente å ha et godt utbytte av samtalene, ble det interessant å se nærmere på viktigheten av å delta på formelle og uformelle arenaer som legger til rette for utviklingsorienterte samtaler.