Programlojalitet og lokale translasjoner: En kvalitativ intervjustudie av hvordan lærere ved to skoler har opplevd implementeringen av utviklingsprogrammet PALS

Abstract

Tema for denne masterstudien er skoleutvikling. Jeg har valgt å studere hvordan lærere ved to skoler har opplevd prosessen med å implementere utviklingsprogrammet: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen (PALS). Problemstillingen har jeg forsøkt å besvare ved hjelp av tre delproblemstillinger som retter søkelyset mot Michael Fullans tre faser i et utviklingsarbeid: initiering, implementering og institusjonalisering, som fungerer som rammeverk for designet. For å belyse hvilke tilpasninger lærerne i undersøkelsen har foretatt og hvordan de har gjennomført PALS i praksis, har jeg latt meg inspirere Kjell Arne Røviks translasjonsteori, som fokuserer på hva som skjer når et program som PALS blir forsøkt tatt inn og materialisert i skolens strukturer og rutiner.

Utvalget består av seks lærere fra to skoler, hvorpå skolene befinner seg innenfor samme kommune. To av lærerne sitter forøvrig i skolens PALS- team. For å få frem informantenes perspektiver og opplevelser av fenomenet har jeg valgt en kvalitativ intervjustudie som forskningsdesign. Datamaterialet ble kategorisert og analysert gjennom en kombinasjon av en teoridrevet og en induktiv tilnærming. Jeg kom som følge av dette frem til seks kategorier som bidrar til å belyse det informantene ga uttrykk for. Det lærerne har opplevd har vært av betydning i de ulike fasene i utviklingsarbeidet, knytter seg til kategoriene: 1) nytteverdi, 2) operasjonalisering av PALS, 3) translasjoner i PALS, 4) pedagogisk grunnsyn, 5) felles praksis, og 6) ressurser og støttesystem.

Funnene viser at det har blitt foretatt tilpasninger av PALS både på klasse- og skolenivå Fordi PALS ikke alltid har fungert optimalt, har lærerne tatt seg frihet til å tilpasse PALS til blant annet elevenes behov og interesser, alder og trinn. Lærerne på mellomtrinnet ser ut til å ha større utfordringer med å opprettholde interessen for PALS, ovenfor de eldste elevene. De har derfor i noen tilfeller vektlagt å finne sin egen måte å gjennomføre PALS på. Det har i tillegg vært nødvendig å foreta tilpasninger på skolenivå. Tiltakene ble iverksatt for å skape et positivt fokus på PALS, og for å opprettholde interesse og motivasjon hos både lærere og elever. Funnene viser at også misforståelser og usikkerhet med hensyn til hvordan enkelte elementer innenfor PALS skal gjennomføres, har vært bakgrunnen for at lærerne ikke alltid har gjennomført PALS etter ”oppskriften”.