ADHD i dagens samfunn: En teoretisk oppgave om økningen av ADHD- diagnosen i skolen

Abstract

I dag er ADHD blitt en utbredt diagnose, og helsemyndighetene regner med at det er 50 000 barn under 18 år som har ADHD i Norge. Rundt 3-5 prosent av barn i den norske skole oppfyller kriteriene for en slik diagnose, og i 2009 var ADHD- diagnosen den som ble hyppigst stilt innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Det har kommet en økt bevissthet rundt diagnosen, blant folk og fagfolk, noe som har ført til at det har vært en dramatisk økning av stilt ADHD- diagnose. Samtidig øker også bruken av medisiner mot ADHD, og i løpet av de siste seks årene har forbruket av sentralstimulerende medikamenter blitt doblet. Det interessante spørsmålet er hva som ligger til grunn for at så mange elever får denne diagnosen i dag, sammenlignet med tidligere. I oppgaven min har jeg skrevet ut ifra følgende problemstilling:

Hva skyldes økningen av ADHD- diagnosen i dagens skole?

Det kan i henhold til den dramatiske økningen virke som om samfunnet setter ADHD- merkelappen på det meste av problematisk oppførsel i dag. Vi har blitt mer opptatt av og patologisere urolig atferd og diagnoseredskapene for ADHD, blant annet DSM-V, har opp gjennom årene fått flere og flere kriterier, noe som fører til at flere oppfyller kravene for ADHD. Om det er fordi vi har mer forskning å vise til i dag, og økningen skyldes en tidligere underdiagnostisering, eller om ADHD- diagnosen stilles for ofte i tilfeller der barn og unge sliter med andre ting er vanskelig å vite. Men det vi vet er at lærere føler de mangler kompetanse på området atferdsproblemer, og flere fagfolk mener at denne diagnostiseringen er ute av kontroll. Det er vanskelig å skille mellom hva som er problematisk oppførsel og hva som er ADHD, og dette kan føre til en feildiagnostisering som får betydelige konsekvenser for den det gjelder. Den medisinske industri har stor innvirkning på forskningen av ADHD, da de sponser mye av forskningen. Dette fører til at medikamenter ofte blir anbefalt som første behandlingstiltak, selv om det finnes andre og mer sunne alternativ. Dagens skole og de høye akademiske kravene, samt individualiseringen i skolen, og barns teknologiske livsstil kan også ha en innvirkning på økningen av diagnosen. Gjennom å drøfte de nevnte årsakene har jeg kommet fram til at økningen av diagnosen må sees på som et polyfont samvirke av en rekke faktorer.