A lede seg selv i relasjon med andre: En fenomenologisk studie om hvordan opplevelsen av selvledelse virker på motivasjonen i et arbeidsteam

Abstract

Jeg har i denne masteroppgave belyst temaene selvledelse, motivasjon og team. Problemstillingen er: ”Hvordan virker opplevelsen av selvledelse på motivasjonen i et arbeidsteam?” Formålet med studien er å se hvordan selvledelse påvirker motivasjonen i et arbeidsteam, en konkret ledergruppe. Jeg ønsker å se om det kun er positive aspekter med det at ledere og medarbeidere evner å lede seg selv.

Kvalitativ metode med fenomenologisk tilnærming er benyttet som forskningsmetode. På bakgrunn av dette gjennomførte jeg fem intervjuer i en større norsk ideell organisasjon.For å bevare anonymitet blir denne omtalt som organisasjonen, og intervjupersonene A, B, C, D, og E. Resultatene etter Grounded Theory- analysen viste fire ulike hovedkategorier. Disse ble utledet videre til tre delspørsmål; 1.) Kan det å ha et sterkt felles kall og engasjement svekke eller styrke utvikling av autonomi? 2.) Hva betyr det å ha en leder som sterk og tydelig rollemodell i forhold til det å være selvledende? 3.) Selvledelse – hvilken konsekvens kan dette ha for å arbeide som et team?

Delspørsmålene ble drøftet opp mot presentert teori. Det felles engasjementet, ”felleskallet”, ble sett i tilknytning til relasjonsdimensjonene avhengighet, uavhengighet og gjensidighet (Kvalsund & Meyer, 2005). Her diskutertes blant annet hvordan dimensjonene gir utslag i forskjellige erfaringer av møtene mellom de enkelte. Diskusjon rundt selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan 1985) og mine funn, synliggjorde at ledergruppen styres av indre motivasjon. På tross av dette antyder jeg at ulike psykologiske behov, kan være avgjørende for om motivasjonen er indre- eller ytrestyrt. Da lederen er en sterk rollemodell er det likeledes grunnlag for Banduras (1965) modell-læring. Drøftingen viser at dette potensialet ikke blir utnyttet. Teori om selvledelse, utviklet av Manz og Sims med flere på 1980-1990-tallet, definerte at ledergruppen bedrev selvledelse. I lys av relasjonsdimensjonene (Kvalsund & Meyer, 2005) kan dette derimot påvirke motivasjonen til gruppen som et team, og den enkeltes evne til å være selvledende. Teori om team, med støtte i Levi (2001), ble i tillegg benyttet i enkelte av delspørsmålene. Jeg har funnet at selvledelse har stor virkning på motivasjonen i et arbeidsteam. Selvledelse kan påvirke motivasjonen til både å være indre- og ytrestyrt. Samtidig kan behovet for å være selvledende, etter min mening, gå så langt at det begrenser optimal utnyttelse av teamet!