Hvis jeg er til stede og har kontakt med at jeg vil deg vel, så har jeg ikke annet å spille på enn det som er meg:  En fenomenologisk undersøkelse av gruppeveilederes opplevelse av emosjonell kompetanse, og intensjonell anvendelse av denne i veiledningen

Abstract

Thus I suggest that emotions are the meaning of life. It is because we are moved, because we feel, that life has meaning (Solomon, 1993, s. 9).

På denne måten introduserer Robert S. Solomon betydningen av emosjoner for et meningsfullt liv. De senere årene har fokuset på emosjoner hatt en betydelig vekst i ulike deler av samfunnet. Denne studien utforsker hvordan gruppeveiledere ved en norsk utdanningsinstitusjon opplever sin emosjonelle kompetanse, og hvordan de anvender den for å fasilitere en prosess hvor gruppemedlemmene utvikler sin emosjonelle kompetanse. Tre gruppeveiledere ble dybdeintervjuet gjennom et halvstrukturert intervju, og datamaterialet ble deretter redusert og analysert ved bruk av den konstant komparative metode. Gjennom analysen av datamaterialet oppstod det fem hovedkategorier: (1) Gruppen som relasjonell læringsarena, (2) En emosjonelt kompetent veileder, (3) Emosjoner som informasjonsbærere, (4) Empatisk tilstedeværelse og (5) Symbolisering skaper bevegelse.

Kategoriene blir i all hovedsak belyst ved bruk av et teoretisk rammeverk innenfor den humanistisk-eksistensialistiske retningen i rådgivning. Grunnlaget for dette er at veiledningsbegrepet har sin forankring innenfor dette rammeverket, samt at utdanningsinstitusjonen hvor jeg utførte intervjuene, baserte sin pedagogiske virksomhet innenfor disse forståelsesrammene. Jeg erfarte også gjennom prosjektet at de teoretiske perspektivene jeg tok utgangspunkt i hadde tydelige tilknytningspunkter til empirien. Det teoretiske grunnlaget for avhandlingen finnes hovedsaklig i den personsentrerte retningen og selvaktualiseringsteoriene til Rogers (1961), samt teorier om "person i relasjon" (Allgood & Kvalsund, 2003; Macmurray, 1999) og gestaltterapi (Perls & Stevens, 1972).

 

 

 

Thus I suggest that emotions are the meaning of life. It is because we are moved, because we feel, that life has meaning (Solomon, 1993, s. 9).

This is the way Robert S. Solomon introduces emotions as an important aspect of a meaningful life. In recent years, the focus on emotions has increased significantly in different parts of society. This study explores how group supervisors at a Norwegian educational institution experience their emotional competence, and how they use it to facilitate a process in which group members develop their emotional competence. Three supervisors were depth-interviewed through a semi-structured interview, and the data were then reduced and analyzed by means of the constant comparative method. Through the analysis of the data five main categories emerged: (1) The  group as a relational learning arena, (2) An emotionally competent supervisor, (3) Emotions as information carriers, (4) Emphatic presence and (5) Symbolization creates movement.

The categories are mainly discussed by means of a theoretical framework within the humanistic-existential orientation in counseling. The reason for this is that the notion of guidance finds its very foundation within this framework, in addition to the fact that the institution where I conducted my interviews also based their educational activities on this theoretical framework. Through the project I also realized that the theoretical perspectives I had chosen had distinct points of connection to the empirical data. The theoretical basis for the thesis lies chiefly within Rogers' (1961) person-centered therapy and self-actualization theories, as well as theories introducing "person-in-relation" (Allgood & Kvalsund, 2003; Macmurray, 1999) and gestalt therapy (Perls & Stevens, 1972).