Språkaktiviteter i lese- og skriveopplæringen: En kvalitativ studie av språkaktiviteter i en førsteklasse, og lærers erfaringer med bruk av språkaktiviteter som forebyggende for eventuelle lese- og skrivevansker

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt språkaktivitetene i en førsteklasse ut fra problemstillingen Hvordan kan en lærer legge til rette for språkaktiviteter på første klassetrinn for å støtte elevenes utvikling av lese- og skrivekompetansen? Med språkaktiviteter mener jeg i denne oppgaven de aktivitetene som er rettet mot lese- og skriveopplæringen. Disse er delt inn i taleaktiviteter, leseaktiviteter og skriveaktiviteter. Den spesialpedagogiske vinklingen omhandler forebygging av lese- og skrivevansker. Spørsmålet om det forebyggende aspektet i lese- og skriveopplæringen er formulert i følgende underproblemstilling: Hvilke erfaringer  har lærer med bruk av språkaktiviteter som forebyggende for eventuelle lese- og skrivevansker.

Undersøkelsen er gjort i ett klasserom, med 23 elever, og 2 lærere. Oppgaven har sin forankring i Læreplanen i norsk (LK, 2006) og Opplæringslova (2008). Teoridelen er delt i fire hovedpunkt og tar utgangspunkt i språklig bevissthet med Law (2000) sin modell av språktreet. Deretter kommer språkaktiviteter med taleaktiviteter, herunder dialog og monolog, leseaktiviteter og skriveaktiviteter.

Som metode er brukt observasjon og intervju. Triangulering av disse metodene gjorde at jeg i forskerrollen kunne sette meg inn i hverdagsaktivitetene i klasserommet, og dermed ha en felles plattform med lærerne i forståelsen av språkaktivitetene og hensikten med disse. Observasjonene ble gjort våren 2008, og intervjuet i etterkant av observasjonene.

Mine funn viser at lærerne i denne førsteklassen har et systematisk program for å lære elevene bokstavene med tilhørende lyd. Undervisningen er lagt til rette med mange forskjellige språkaktiviteter som innfallsvinkler til å lære å lese og skrive. Leseaktiviteter, skriveaktiviteter og taleaktiviteter er parallelle prosesser gjennom hele året.

Det forebyggende aspektet kommer i mine funn fram der kartlegging av elevenes bokstavkunnskap sammen med andre observasjoner lærerne foretar gjennom skoledagen, medfører raske tiltak. Tiltakene kan være å gi ekstra støtte, oppmuntring og oppmerksomhet til den eleven som ikke behersker det som er forventet. Disse tiltakene lærerne setter i verk medfører at elevene raskt tar igjen sine medelever. En konklusjon er at gjentatte kartlegging av elevenes bokstavkunnskap og leseferdighet i førsteklassen er nødvendig for å kunne tilpasse opplæringen individuelt. Raske tiltak har i denne klassen gitt positive resultater på kort sikt innenfor det første skoleåret. Så godt som alle elevene i denne førsteklassen har knekt lesekoden ved slutten av første skoleår.