Foreldremedvirkning i barnehagen.

Abstract

Regjeringen vektlegger foreldremedvirkning i Stortingsmelding 41, Kvalitet i barnehagen. Samtidig er det fremhevet i både Lov om barnehager (2005) og i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006). Et stadig større fokus på brukerorientering gir også foreldrene håp om økt innflytelse på barnehagens innhold. Mange foreldre ønsker større grad av medvirkning, viser undersøkelser i rapporten "Alle teller mer" (Østrem m.fl., 2009).

Jeg ønsket å få en forståelse av hvordan foreldre og ansatte opplever foreldremedvirkning i barnehagen. Siden det er mange områder hvor personalet og foreldrene møtes og samarbeider, valgte jeg å konsentrere meg om samarbeidsutvalget/brukerrådet i tre utvalgte barnehager. Jeg valgte følgende problemstilling:

 Hvordan opplever foreldre og personale at foreldre har medvirkning i samarbeidsutvalget/brukerrådet i barnehagen?

Jeg valgte kvalitativ metode med en fenomenologisk innfallsvinkel med vekt på å få frem den enkelte deltakers stemme. For å få til dette, valgte jeg å intervjue alle 19 møtedeltakere etter først å ha vært til stede på møtene som passiv observatør.

Deltakerne fortalte alle at de opplevde at foreldrene ble hørt og at det til en viss grad ble tatt hensyn til deres synspunkter. Alle foreldre fortalte om saker der de hadde fått gjennomslag for sine ønsker, men flere foreldre hadde også kritiske synspunkter.

Funnene mine viser at deltakerne hadde ulike oppfatninger av begrepet foreldremedvirkning og foreldrenes oppgave i samarbeidsutvalget/brukerrådet. Det var tendenser til skjev maktfordeling. Styrer hadde mange fastlagte rutiner for gjennomføring av møtene som la begrensninger for foreldrenes medvirkning. Blant annet ble ikke foreldrerepresentantene involvert i utarbeidelse av saksliste og alle saker ble på møtene presentert av styrer eller ansatte. Mye var tilrettelagt og forberedt fra barnehagens side hvorved foreldrene fikk en passiv rolle. Styrers væremåte hadde også betydning for foreldrenes mulighet for medvirkning. Noen styrere inviterte foreldrene til deltakelse, mens andre informerte i større grad. Måten styrer tok imot innspill fra foreldrene på, var avgjørende for foreldrenes følelse av tillit og trygghet. Foreldrene viste mest interesse for konkrete saker som vedrørte hverdagen i barnehagen. Jeg fant flere tegn til god praksis, men samlet tyder det på at barnehagene med relativt enkle grep kan gjøre forbedringer, så foreldremedvirkning kan fungere mere optimalt i samarbeidsutvalg/brukerråd.