dc.contributor.author | Gjertsen, Kåre | nb_NO |
dc.contributor.author | Sanne, Eivind | nb_NO |
dc.date.accessioned | 2014-12-19T14:38:12Z | |
dc.date.available | 2014-12-19T14:38:12Z | |
dc.date.created | 2011-02-10 | nb_NO |
dc.date.issued | 2010 | nb_NO |
dc.identifier | 396549 | nb_NO |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/269261 | |
dc.description.abstract | Metode:
Med utgangspunkt i nevnte problemstillinger ble det gjennomført en kvantitativ undersøkelse (tverrsnittsstudie) hvor utvalget bestod av 80 synshemmede grunnskoleelever i 1.-10. klasse fra fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Kriteriene for valg av synshemmede til undersøkelsen var at elevene med utgangspunkt i WHO’s ICD-10 kriterier var å regne som synshemmede. I tillegg ble det forutsatt at elevene ikke hadde vesentlige tilleggsvansker. Synshemmede elever med vesentlig nedsatt kognitiv funksjon og alvorlige progredierende sykdommer ble følgelig ikke tatt med i utvalget.
Ved hjelp av foresatte- og lærerversjonen av spørreskjemaet Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ) sammenliknes total forekomst av psykososiale vansker hos de synshemmede elevene i utvalget mot en sammenlikningsgruppe bestående av to elever av samme kjønn fra de samme klassene som de synshemmede elevene gikk i. SDQ består av 25 spørsmål, og er inndelt i fem delskalaer som hver har fem underspørsmål. Delskalaene består av fire problemskalaer: emosjonelle problemer (EMP), atferdsproblemer (ADP), hyperaktivitet-oppmerksomhet (HYP) og venneproblemer (VEP). Den femte skalaen måler prososial atferd (PRO). De fire problemskalaene summeres til en totalvanskeskåre (TVS).
Spørreundersøkelsen ble gjennomført i to runder. I første runde svarte foresatte til de synshemmede elevene og sammenlikningsgruppen på tilsendt spørreskjema, i runde to svarte skolen på spørreskjemaet i forhold til de samme elevene.
Resultater:
Både på foresatte- og lærerskjema rapporteres de synshemmede elevene i utvalget å ha høyere (les: dårligere) totalforekomst av psykososiale vansker enn sammenlikningsgruppen. Begge skjemaene viste statistisk signifikant forskjell mellom gruppene på 1 % nivå. På lærerskjemaet skåret de synshemmede elevene signifikant høyere (les: dårligere) enn sammenlikningsgruppen på delskalaene som omhandler venneproblemer og emosjonelle problemer - i tillegg til prososialskalaen.
På foresatteskjemaet skåret de synshemmede elevene signifikant høyere (les: dårligere) på venneproblemskalaen.
På lærerskjemaet ble det rapportert at de synshemmede guttene i utvalget hadde signifikant høyere (les: dårligere) totalforekomst av psykososiale vansker enn de synshemmede jentene. I tillegg viste lærerskjemaet at de synshemmede guttene skåret signifikant høyere (les: dårligere) enn de synshemmede jentene på delskalaene som omhandler hyperaktivitet og atferdsproblemer. De synshemmede guttene kom også signifikant dårligere ut på skalaen som omhandler prososial atferd både på foresatte- og lærerskjema.
På lærerskjemaet hadde synshemmede elever på 8.-10. klassetrinn signifikant lavere (les: bedre) skåre enn synshemmede elever på lavere klassetrinn på delskalaen hyperaktivitet.
Grad av synshemning har ikke signifikant betydning for forekomst av psykososiale vansker i utvalget.
Hovedkonklusjon:
Både på foresatte- og lærerskjema ble det rapportert at de synshemmede elevene i utvalget hadde signifikant høyere (les: dårligere) totalforekomst av psykososiale vansker enn elevene i sammenlikningsgruppen.
| nb_NO |
dc.language | nor | nb_NO |
dc.publisher | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk institutt | nb_NO |
dc.title | Synshemning - En faktor som bidrar til å påvirke psykososial tilpassing hos grunnskoleelever i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland? | nb_NO |
dc.type | Master thesis | nb_NO |
dc.contributor.department | Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk institutt | nb_NO |