Den sosiale konstruksjonen av rektorposisjonen i grunnskolen:  En kasusstudie av relasjonen mellom rektorer og lærere i tre norske grunnskoler

Abstract

De overordnede problemstillingene i dette forskningsprosjektet er hvilke forventninger lærere i grunnskolen har til rektorposisjonen, hvordan rektorer forholder seg til forventningene fra lærerne, og hvordan lærernes forventninger til rektorene henger sammen med endrede rammer rundt skolene på samfunnsnivå. Et utgangspunkt for å undersøke lærernes forventninger til sine rektorer, er at rektorene er utsatt for et krysspress mellom forventninger og krav fra skolens omgivelser versus forventinger fra medarbeiderne på egen skole. Dette krysspresset synes å ha tiltatt de senere årene, i sammenheng med fremveksten av nyliberalistiske styringssystemer og New Public Management. I disse endringene ligger blant annet en forutsetning om større makt inkludert i lederposisjonen, og at ledelse i større grad betraktes som en suksessfaktor for skolens resultater. Andre vesentlige samfunnsendringer skolene må forholde seg til, er større kompleksitet og et sterkere utviklingstrykk i og omkring den enkelte skole.

Dataene i undersøkelsen er samlet inn gjennom kasusstudier av tre grunnskoler. Her har jeg blant annet observert interaksjonen mellom rektorer og lærere, intervjuet lærere individuelt og i grupper, samt intervjuet de tre rektorene. Dataene er analysert ved hjelp av analysekategorier som var til dels teoridrevne, til dels empiridrevne.

Den viktigste teoretiske forankringen i forskningsprosjektet er Anthony Giddens’ strukturasjonsteori, Jürgen Habermas’ rasjonalitetsteori og nyinstitusjonell teori; først og fremst Kjell Arne Røviks translasjonsteori.

Jeg har funnet sterke forventninger om medbestemmelse blant lærerne i kasusskolene. Disse forventningene ser i liten grad ut til å være forankret i hensynet til en individuell autonomi, men ser heller ut til å være forankret i den kollektive autonomien i lærerprofesjonaliteten. Lærerne fremstår som svært fellesskaps- og samarbeidsorienterte, og de ser ut til å ønske å fylle den relativt nye formen for kollektiv autonomi med en kommunikativ rasjonalitet. Undersøkelsen har vist at overgangen fra vektlegging av individuell autonomi til flere kollektive oppgaver både kan skape uklare forventninger og misforståelser mellom lærere og rektor, og gå ut over rektorenes måter å lede lærerne på. Vektlegging av individuell autonomi kan gi andre måter å lede på enn en ledelse som tar utgangspunkt i en kollektiv autonomi. Blant annet blir forståelsen av demokrati og medbestemmelse forskjellig.

Jeg har funnet lite eksplisitt opposisjon til eksterne føringer og nyliberalistiske strømninger blant lærerne, men implisitt ser det ut til å være en rekke brytninger mellom lærernes forventninger og de nye styringssystemene.

Blant lærerne i kasusskolene har jeg funnet et gjennomgående ønske om å ta inn eksterne impulser og å utvikle skolen i møtet mellom eksterne impulser og egen praksisvirkelighet. Dette ønsker de å gjøre i fellesskap, og de ønsker at rektor både skal være et bindeledd til omgivelsene og en koordinator internt. Det komplekse samfunnet omkring skolen i dag gjør at lærerne ikke er i stand til å sortere eksterne impulser på egen hånd, og de trenger derfor en rektor som er i stand til å sortere. Rektor ser ut til å oppnå legitimitet til å gjøre denne sorteringen dersom lærerne i neste omgang får anledning både til å diskutere og til å omforme de nye impulsene i forhold til egen kontekst. Dette ser ut til å være bakgrunnen for at lærerne ønsker at rektor viser et autentisk engasjement for deres spesifikke praksis, og ser ut til å henge sammen med at lærerne forsvarer livsverdenaspektet i lærerprofesjonaliteten. Det ser ut til at det er i ferd med å vokse frem en ny lærermentalitet der lærerne har stort behov for ledelse, men at rasjonaliteten som ligger i lærernes behov for ledelse bryter med den formen for ledelse som vektlegges innenfor et nyliberalistisk styringssystem og New Public Management.

Et paradoks i en tid der vi er inne i store endringer med hensyn til skoleledelse i Norge, er at temaet ledelse var lite eksplisitt til stede blant lærerne i kasusskolene. Lærerne ser ut til å delta lite i diskursen om skoleledelse, både på lokalt nivå og på makronivå. Den sosiale konstruksjonen av skoleledelse i den norske grunnskolen vil i så fall foregå med relativt liten innflytelse fra lærernes side.

The central research questions in this project are which expectations teachers in primary and lower secondary school have to the head teacher position, how head teachers respond to these expectations, and how the expectations are related to changed conditions around schools at the macro level. One starting point for investigating the teacher’s expectations to their head teachers is that head teachers may experience a cross pressure between expectations and demands from the schools’ surroundings, and expectations from the teachers. This cross pressure seems to have increased in connection with the growth of new liberal control systems and New Public Management. Among other things, this includes a premise of more power included in the head teacher position, and that management is perceived as a success factor for school results. Other relevant changes in society around the schools, is greater complexity and a stronger development pressure in- and around the single school.

The data in this project is gathered through case studies of three schools. Here I have observed interaction between heads and teachers, interviewed teachers individually and in groups, and interviewed the head teachers. The data has been analysed in categories which were partial theoretically driven and partial empirically driven.

The most important theoretical foundation in the research project is Anthony Giddens’ structuration theory, Jürgen Habermas’ theory of rationality and neo institutional theory; first and foremost Kjell Arne Røvik’s theory of translation.

I’ve found strong expectations of codetermination among the teachers in the case schools. It seems like these expectations to a low degree are rooted in an individual autonomy, but rather in a collective autonomy in the teacher’s professionalism. The teachers seem to be very preoccupied with fellowship and cooperation, and it seems that they want to fill the relatively new collective autonomy with a communicative rationality. A focus on individual autonomy can lead to other ways of leading than leadership which is based on a collective autonomy. Among other things the understanding of democracy and codetermination becomes different.

I have found small degree of explicit opposition to external demands and neo liberal aspects among the teachers, but implicit it seems to be many paradoxes between the teachers’ expectations and the new control systems.

Among the teachers in the case schools, I’ve found a current wish of integrating external impulses into the school, and to develop the school in the meeting between external

impulses and their own context. They want to do this in common, and they wish that the head teacher both shall be a link to the surroundings and a coordinator in the single school. As a result of the complex society surrounding the schools today, the teachers are not able to sort external impulses on their own. Therefore they need a head teacher who is able to this. It seems like the head teacher is getting legitimacy to do this if the teacher in the next stage gets the opportunity to both discuss and to transform the new impulses in relation to their own context. This can be the reason why the teachers want a head teacher which demonstrates an authentic engagement in their specific reality, and seems to be connected with the teachers` defend of the life world aspect in their professionalism. It appears that a new mentality amongst the teachers is developing, where the teachers are in greater need for leadership than before, though it seems like this need does not corresponds with the kind of leadership or management which is focused up on new liberal control system and in New Public Management.

A paradox in a period with fundamental changes when it comes to school leadership in Norway is that leadership to a very small degree was a theme among the teachers in the case schools. The teachers seem not to take a prominent part of the discourse of school leadership, neither at the local level nor at the macro level. The social construction of school leadership in the Norwegian school system will in therefore continue with a minimal influence from the teachers