Dysleksi og selvoppfatning: En kvalitativ intervjuundersøkelse intervjuundersøkelse

Abstract

 

I skolen skal man træde varsomt, thi der bliver mennesker til. (Grundtvig)

Den foreliggende forskningsoppgaven handler om dysleksi. Et gjennomgående tema i hele arbeidet har vært hvordan erfaringer fra skoletiden kan påvirke menneskers grunnleggende tro på muligheten for kontroll over egne livsbetingelser. Det teoretiske grunnlaget er knyttet til sosial interaksjon og hvordan mennesker påvirkes av signaler fra sine omgivelser. Herunder presenteres teorier om selvoppfatning og motivasjon for å belyse hvordan et grunnleggende behov for å tenke positivt om seg selv får konsekvenser for den enkeltes atferd i prestasjonssituasjoner.

Motivasjonen for skolens læringsaktiviteter påvirkes i takt med hvordan de oppfattes å kunne styrke eller svekke muligheten for tilfredsstillelse av dette behovet. Derfor vil mennesker være mest motivert for å gjøre det de forventer å lykkes med, mens de forsøker å unngå aktiviteter som medfører risiko for nederlag. Motivasjonen for å opprettholde en positiv selvoppfatning er sterkere og mer grunnleggende behov enn for eksempel det å bli flink i lesing og skriving eller andre skolefag. Samtidig er skolen som organisasjon bærer av en kultur der den enkeltes prestasjoner vurderes og sammenlignes opp mot standardiserte aldersrelaterte forventninger. For personer med lærevansker eller funksjonshemninger medfører denne kulturen økt risiko for gjentatte nederlagsopplevelser, og økt behov for å beskytte selvoppfatningen. Menneskelig atferd handler om mangesidige og komplekse sammenhenger, og mestringsopplevelser kan bare forstås gjennom det som uttrykkes av de som eier opplevelsene. En vil aldri fullt ut kunne forstå og langt mindre gjengi andre menneskers erfaringer. Forskning på dette feltet vil likevel måtte framstilles ut fra en gitt forståelsesramme. I lys av denne må det legges stein på stein for etter hvert å oppnå innsikt i hva manglende mestringsopplevelser kan føre til.

Dette søkes gjennom seks voksne personers erfaringer og opplevelser med dysleksi, med ulik alder og kjønn. Det empiriske materialet er knyttet til deres beskrivelse av erfaringer fra ulike faser og områder i livet; skolegang, arbeid og privatliv. Datainnsamlingen har foregått gjennom kvalitative intervju. Dataene framstilles først som informantenes konkrete, retrospektive beskrivelse av erfaringer med fenomenet. Deretter blir kunnskapsgrunnlaget i hver enkelt beskrivelse analysert i lys av fellestrekk og likheter på tvers av enkeltframstillingene.

Beskrivelsene forstås og tolkes på bakgrunn av teorier om dysleksi som fenomen og teorier om motivasjon og selvoppfatning. Dette settes inn en kontekstuell ramme av skolesystemets prestasjonskultur, arbeidslivets økende krav til skriftspråklige ferdigheter, og den enkeltes målorientering.

Studiet søker å bidra til forståelse og innsikt i fenomenet dysleksi og hvordan behovet for å tenke positivt om seg selv, kan få konsekvenser for målorientering og læringsatferd. Det peker også på hvorfor instrumentalistiske tilnærminger alene ikke kan føre til ønskede effekter av ulike spesialundervisningstiltak. En didaktisk konsekvens av en slik forståelse innbærer styrking av elevenes selvoppfatning og skolesystemets toleranse og aksept for forskjellighet