Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorØstern, Tone Pernille
dc.contributor.advisorKnudsen, Kristian Nødtvedt
dc.contributor.authorBjørkøy, Ingrid
dc.date.accessioned2020-11-16T08:14:01Z
dc.date.available2020-11-16T08:14:01Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-326-5117-7
dc.identifier.issn2703-8084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2687931
dc.description.abstractSammendrag Denne avhandlingen har til hensikt å bidra med økt kunnskap om sangsamspill med de yngste barna i barnehagens hverdagsliv. Avhandlingen har en småbarnspedagogisk posisjonering med en metodologisk og teoretisk tverrfaglig tilnærming. Avhandlingens forskningsmateriale består av videoopptak av samspill med sang mellom barn og pedagoger i ulike hverdagssituasjoner der sang er en aktiv del. Forskningsmaterialet er generert gjennom delvis deltagende videoobservasjon der forskeren har vært tilstede på en småbarnsavdeling i en barnehage med kulturfaglig profil. Avhandlingens teoretiske rammeverk innebærer tverrfaglige perspektiver med vekt på sang i relasjonell betydning og kommunikasjon med vekt på musikalitet, kroppslighet, affekt og improvisasjon. Forskningsprosjektets problemstilling er: Hvilke betydninger får sangsamspill for småbarnspedagogisk praksis gjennom et performativt kunnskapsapparat? Denne problemstillingen brytes ned i tre forskningsspørsmål: 1) Hvilke samspill oppstår mellom sang, de yngste barna og barnehagepedagoger i barnehagen? 2) Hvilke performative agenter er aktive i sangsamspillene? 3) Hvordan bidrar forskerens affektive samspill med forskningsmaterialet med perspektiver på småbarnspedagogisk kompetanse og etikk? Avhandlingen er posisjonert i et spenn mellom kroppsfenomenologi og agentisk realisme og gjør bruk av diffraktiv analyse som en del av avhandlingens metodologiske performative kunnskapsapparat. I analysering av de tre forskningsspørsmålene gjennomgås utvalgte sangsamspill i transkripsjon og performative hendelser og i kunstbasert og affektiv analyse. I avhandlingen skrives det fram teoretiske og metodologiske forskningsbidrag. Et framtredende resultat er kontaktskapende sang i form av kroppslighet, sangens gjøren, samspillets musikalitet og rytmisk grunntone. Et annet resultat er samspill som intra-aksjon med vekt på improvisasjon, affekt, kroppslighet og menneskelig og ikke-menneskelig materialitet. Det tredje resultatet omhandler pedagogens deltagelse i samspill, med vekt på kroppslighet og affekt. Det fjerde resultatet er metodologisk og orientert om performativ forskning på en småbarnspedagogisk forskningskontekst og forskerens posisjonering som sentrert og desentrert.en_US
dc.description.abstractAbstract This thesis contributes to deepening knowledge of singing with the youngest children in kindergarten. The thesis is positioned within the field of early childhood education and care (ECEC), with an interdisciplinary methodological and theoretical approach. The theoretical framework of this thesis places emphasis on singing in a relational sense and communication with emphasis on musicality, embodiment, affect, and improvisation. The research material consists of video recordings of moments of interplay through singing between children and nursery school teachers and teacher assistants. Partially participatory video observations in a kindergarten with an art and cultural profile was utilized to generate the research material. The main research question is: What are the meanings of interplay through singing for early childhood and care pedagogical practice through a performative knowledge apparatus? The analysis is based on the following questions: 1) What moments of interplay occur between singing, the youngest children, and nursery school teachers and teacher assistants? 2) Which performative agents are active in moments of interplay through singing? 3) How does the researcher’s affective collaboration with the research material contribute to perspectives of early childhood and care pedagogical competence and ethics? A prominent result is contact-creating song in the form of embodiment, musicking, musicality of moments of interplay, and the rhythmic tone. Another result highlights interplays with emphasis on creative pedagogy, risk-taking, improvisation and human and non-human materiality. The third result concerns the nursery school teacher`s and teacher assistant’s participation in interplays with an emphasis on embodiment and affect. The fourth result is in relation to methodology, and concerns performative research in the early childhood and care context and the researcher position as centered and decentered.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2020:385
dc.titleSang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksisen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel