| dc.description.abstract | Tittelen på denne masterstudien er Lærernes rolle i yrkesrettet norskopplæring - en kvalitativ studie av lærernes kunnskapsutvikling. Mitt utgangspunkt for å studere hvordan lærere i yrkesrettet norskopplæring utvikler sin kunnskap og hvordan denne kommer til uttrykk i lærernes praksis, er forventningen om at profesjonelle lærere stadig må utvikle sin kunnskap i takt med samfunnsendringer og politiske føringer.
Norge står i dag overfor en situasjon med høy innvandring og økende arbeidsledighet, og konkurransen på arbeidsmarkedet er hard. Regjeringen ønsker at alle som får oppholdstillatelse i Norge skal lære norsk og kvalifiseres til arbeidsmarkedet innen så kort tid som mulig, gjennom at den enkelte tilegner seg en kompetanse som danner grunnlag for stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen vil derfor styrke tilbudet innen yrkesrettet norskopplæring, og sier at det skal bli lettere for innvandrere å ta utdanning samtidig som de lærer seg norsk.
Studien er en kvalitativ casestudie, der det empiriske materialet er samlet inn gjennom intervju med 8 lærere som jobber med yrkesrettet norskopplæring, fordelt på tre ulike voksenopplæringssentre spredt rundt i landet. Studien har en fenomenologisk tilnærming, med utgangspunkt i lærernes egne erfaringer fra sitt arbeid. Analysen presenteres gjennom to nivåer. Det første nivået er en empirinær analyse av lærernes kunnskapsutvikling og hvordan denne kunnskapen kommer til uttrykk i lærernes praksis. Det andre nivået er en teoretisk drøfting av lærernes kunnskapsutvikling, med utgangspunkt i problemstillingen og i lys av ulike teoretiske perspektiver. I den teoretiske drøftingen anvender jeg hovedsakelig Dreyfus og Dreyfus` modell for utvikling av ekspertkunnskap, Ertsås og Irgens modell for kunnskapsutvikling gjennom teoretisering, og teori om profesjonelle læringsfellesskap.
Studiens funn viser at lærere i yrkesrettet norskopplæring opplever at den kunnskapen de utvikler med bakgrunn i egne erfaringer og kollegaers erfaringer har størst betydning for arbeidet med yrkesrettet norskopplæring, og at arbeidet med yrkesrettet norskopplæring preges av flere individuelle praksiser, framfor en felles praksis. Studiens funn tyder også på at lærernes profesjonelle handlingsrom øker i takt med økt praktisk kunnskap. I den oppsummerende drøftingen belyser jeg hvordan profesjonelle læringsfellesskap kan bidra til kunnskapsutvikling gjennom teoretisering, og dermed bidra til en mer felles praksis. | en_US |
