Kunstfaglig didaktikk for dybdelæring i lys av pragmatisk estetikk

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å undersøke hvordan kunstfaglige tenkemåter kan bidra til forståelse for dybdelæring. Problemstillingen er: Hvordan kan et pragmatisk estetisk perspektiv i kunstfaglig didaktikk bidra til forståelse av dybdelæring? Pragmatikken og den pragmatiske estetikken er en viktig vinkling i studien for å belyse problemstillingen, gjennom sine perspektiver på sanselighet og handling.

Studien bygger på empiri bestående av et utvalg av teoretiske, filosofiske og didaktiske tekster, som analyseres og tolkes hermeneutisk. Sentrale begreper i studien er dybdelæring, didaktikk, pragmatisme, estetikk og kunstfag. Disse begrepene er belyst systematisk gjennom studien. Analysen har vært veiledet av de tre didaktiske spørsmålene om hva, hvordan og hvorfor, som stilles rundt studiens sentrale begreper, og presenteres som analyser i matriser. Gjennomgående i studien er det innslag av visuelle kunstneriske uttrykk, som har til hensikt å illustrere og uttrykke en personlig erkjennelse av studiens temaer. Disse uttrykkene inngår også i studiens modeller. Analyser og tolkninger, og svarene som gis på forskningsspørsmålene, bygger på en form for sammensmelting av horisonter, der ulike perspektiver kommer sammen og skaper nye meningshorisonter.

Studien bidrar til økt kunnskap om hvordan en kunstfaglig didaktikk inspirert av pragmatisk estetikk kan legge til rette for dybdelæring. I drøftingen av problemstillingen problematiseres begrepet dybdelæring. Dybdelæring som begrep er en metafor som samler en helhetlig forståelse av læring og undervisning. Med utgangspunkt i en kognitiv forståelse av dybdelæring, presentert i Ludvigsenutvalgets forståelse av kompetanser av betydning for Fremtidens skole, utgjør denne studien et bidrag til en mer kompleks forståelse av metaforen dybdelæring. Gjennom analysene belyses betydningen av materialer, opplevelse, innlevelse og emosjonell tilknytning i transformative læringsprosesser basert på sanselige og kroppslige tilnærminger. Disse tar høyde også for følelser, engasjement, erfaringer og opplevelser i undersøkende og deltakende læringsprosesser. Tekstene som utgjør empirien, og de hermeneutiske analysene og tolkningene av disse, danner grunnlaget for en modell som viser kunstfaglig og pragmatisk estetisk tilnærming til dybdelæring.