Veiledning i praksis, studentenes perspektiv

Abstract

Denne studien er en "mixed methods" studie med kvalitativt fokus. Studien har et fenomenologisk perspektiv av lærerstudenters opplevelser av veiledningen de mottar i sine praksisperioder. Forskningsdeltakerne svarte etter hver praksisperiode på et anonymt spørreskjema. Fire av disse deltok et år senere på intervjuer, hvor de med et års erfaring fra læreryrket fikk reflektere tilbake på opplevelsene de hadde som studenter. Bakgrunnen for studien var et FoU-prosjekt jeg gjennomførte i 2013, som førte til at jeg ønsket å undersøke temaet studentenes opplevelse av veiledning i praksis nærmere, i en større studie med større datamateriale som grunnlag. Studiens mål er via studentenes opplevelser avdekke styrker og svakheter ved studentveiledningen, slik at denne kan styrkes for å bedre studentenes opplevelse og utbytte. Det er forsket mye på studentenes praksis, men det synes som at studentperspektivet på mottatt veiledning er underforsket. Datainnsamlingen hadde derfor spørsmålet hvordan studentene opplever veiledningen de mottar i praksisperiodene som utgangspunkt. Datainnsamlingen ga et stort materiale og indikerte at det var til dels store forskjeller i hvordan studentene opplevde veiledningen. Den opprinnelige problemstillingen ble derfor spisset inn mot deler av datamaterialet, og ble som følger: • Hvilke utfordringer opplever studentene med veiledningen de mottar i praksisperiodene? Kategoriseringen av datamaterialet ga tre overordnede temaområder: veiledningssamtalen, veilederrollen, og andre faktorer som påvirker veiledningen. Disse ble analysert i sammenheng med veiledningsteori, relasjonskompetanse, motivasjonsteori, og organisasjonsteori. Funnene i datamaterialet som helhet viste at studentene i all hovedsak er godt fornøyde med veiledningen og praksisperiodene. De opplever å ha gode relasjoner og god dialog med veileder, og at de får støtte og god veiledning, slik at de har hatt gode opplevelser og erfaringer som har gjort dem motiverte og godt rustet for å jobbe som lærere. Men det fremkom også at noen studenter opplevde utfordringer som at de ikke fikk førveiledning eller etterveiledning, at det ikke ble avsatt tid til veiledning, og at veileder ikke etterspurte plan for timen. Noen studenter opplevde også at veileder ikke ønsket å være veileder, eller at veileder var uerfaren i sin rolle.