| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg hensikter ved praktisk labarbeid i naturfag på ungdomstrinnet og i hvilken grad disse oppnås. Temaet belyses ved hjelp av en gjennomgang av ni større empiriske undersøkelser av effekter av labarbeid de siste 20 årene, og intervjuer med fire naturfaglærere på ungdomstrinnet.
Forskningsgjennomgangen viser at det først og fremst er effekten på konseptuell læring som er undersøkt. Disse syv studiene viser jevnt over ingen gevinst ved bruk av labarbeid. Fire studier viser det samme for metavitenskapelig læring, men har av metodemessige grunner mindre relevans for oppgaven. I fire studier som tar for seg motivasjonsfaktorer er tendensen at mange ulike faktorer påvirkes positivt ved bruk av labarbeid.
Intervjuene viser at læring av naturvitenskapelige konsepter er en viktig hensikt, men lærerne gir ikke uttrykk for noen bevisst idé om hvordan den skal oppnås. Faglig motivasjon og trivsel i skolen står også sentralt. Metavitenskapelig kunnskap fremstår ikke som et prioritert mål. Labinstruksjonene, som står sentralt i undervisningen på lab, er jevnt over lite egnet til å fasilitere læring.
Funnene støtter kritikken av antakelsen om at observasjon av fenomener i seg selv fører til læring av vitenskapelige konsepter. Intervjuene og analysen av øvelsene antyder at det ofte er mangelfullt tilrettelagt for læring. Men affektive mål, knyttet både til naturfag og til skole generelt, fremstår som hensikter som effektivt kan oppnås ved hjelp av praktisk labarbeid.
Resultatene av undersøkelsen tyder på et behov for mer utfyllende studier av effekter av labarbeid, større kompetanse og bevissthet hos lærerne, bedre læreverk og andre undervisningsverktøy, og en faglig behandling av temaet som er bedre støttet av empirisk forskning og tar sikte på å videreutvikle snarere enn å forsvare dagens praksis. | en_US |
