| dc.description.abstract | Som tittelen tilsier, har hensikten med denne studien vært å studere hvilke erfaringer et utvalg lærere har gjort seg gjennom arbeid med kollektive læringsprosesser. Den nasjonale satsningen Ungdomstrinn i utvikling og Skolebasert kompetanseutvikling danner et kontekstuelt bakteppe, og hovedfokuset har vært rettet mot hvordan lærerne samarbeider om elevers læring. Det er en antakelse at lærere som samarbeider i profesjonelle læringsfellesskap oppnår mer i fellesskap enn om de jobber alene, og at samarbeid med en utforskende tilnærming bidrar til å utvikle skolens og lærernes praksis. Denne antakelsen ønsket vi å studere nærmere, og studiens problemstilling er som følger:
Med elevers læring som utgangspunkt, hvordan jobber ett lærerteam på en skole for å utvikle kollektiv kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid?
Våre hovedfunn viser at skolen jobber godt med utvikling av kollektive læringsprosesser i fellestiden med de ansatte, men at karakteristiske trekk for lærende møter ikke nødvendigvis forplanter seg nedover i skolens øvrige møter. Vi finner at forskningsdeltakerne opplever de møtene hvor de samarbeider med kolleger om fag og utvikling av praksis i klasserommet som de mest meningsfylte, i tillegg til teammøtene hvor de uformelt kan diskutere elevsaker med hverandre. I de sistnevnte møtene viser funnene at lærernes samtaler om elever i stor grad er beskrivende, og at de i mindre grad anvender en utforskende tilnærming eller teoretiske begrepsrammer knyttet til elevsakene.
Lærernes stemme har vi fått frem ved å gjennomføre en kvalitativ mikroetnografisk studie. Empirien er hentet fra intervjuer med tre lærere i en ungdomsskole, hvor vi gjennomførte både fokusgruppeintervju og individuelle intervju. I tillegg har vi observert noen av de ukentlige teammøtene, hvor disse lærerne er til stede. I analysen av intervjuene benyttet vi den konstant komparative analysemetoden. Den har hjulpet oss gjennom hele analyseprosessen, fra gjennomføringen av intervjuene og helt fram til utarbeidelsen av studiens kjernekategori som ble Kollektive læringsprosesser.
Vår teoretiske forståelsesramme bygger på sosiokulturell læringsteori. I det ligger det at mennesker formes som tenkende individer gjennom interaksjon med andre. De lærer og utvikler seg i den sosiale konteksten de er omgitt av og tilegner seg måter å tenke, kommunisere og handle på gjennom samhandling. Vygotsky hadde blant annet en idé om at språket først og fremst fungerer som en ressurs for å kommunisere med andre, dernest som en ressurs for å tenke. I vår studie var vi nysgjerrige på lærernes samtaler og dybden i dem. Vi ønsket også å finne ut om teori og verktøy skolen hadde fått tilgang til gjennom skolebasert kompetanseutvikling, kom til syne i samarbeid mellom lærere. En utforskende tilnærming til egen og hverandres praksis krever planlegging og øvelse, og i studien vår har vi blant annet valgt å ta utgangspunkt i teori som beskriver kjennetegn på profesjonelle læringsfellesskap.
Skulle vi fulgt opp studien og lærerteamet videre, hadde det vært interessant og gjort intervensjonsforskning knyttet til formen og innholdet i lærerteamets samtaler, med tanke på nettopp å utvikle mer utfordrende og utforskende tilnærming til egen og kollegers praksis. | en_US |
