For- og etterarbeid i forbindelse med elevbesøk på vitensenter - Har det noe for seg?

Abstract

Vitensentre har vist seg å være viktige læringsarenaer. Forskning har likevel avdekket at skolebesøk på slike steder ikke i stor nok grad utnytter læringspotensialet som finnes der. Teorien anbefaler sterkt at vitensenterbesøket koples sammen med pensum på skolen. Det blir bare i liten grad gjort. Få lærere forbereder elevene til besøket, og etterarbeid gjennomføres i liten grad. Denne studien prøver å kartlegge i hvor stor grad for- og etterarbeid benyttes av skoler som besøker Vitengarden, og hvordan for- og etterarbeidet påvirker læringsutbyttet. Studien er utformet med tanke på utprøving av hvordan skole og vitensenter kan samarbeide på en bedre og mer effektiv måte. To 10.klasser deltar i undersøkelsene, en eksperiment- og en kontrollklasse. Eksperimentklassen gjennomfører et forarbeid utarbeidet av naturfaglærer, basert på et grundig informasjonsskriv fra Vitengarden og lærers besøk i utstillingen på forhånd. Undersøkelsen består av både kvalitative og kvantitative data. Metodene er pre- og posttester, observasjon, intervju og filmopptak. Studien viser at for- og etterarbeid har betydning for læringsutbyttet under vitensenterbesøket. Elevene mener forarbeidet var veldig viktig for å forstå innholdet i besøket. Jentene hadde størst utbytte av forarbeidet, og det er de som lærer mest under hele perioden. Forventningen til besøket gikk litt ned i løpet av forarbeidet, mens kunnskapen økte. Elevene med forarbeid kan mest om temaene før besøket begynner. Dette gjør at de i større grad er observante under besøket, og dermed husker mer etterpå. Mangelen på forkunnskap gjør at elevene i kontrollklassen ikke får med seg viktige elementer. Elevene i eksperimentklassen har høyest skår etter endt undervisningsperiode, selv om kontrollklassen har mest økning under selve besøket. Kunnskapen viser seg å være veldig stabil for begge klassene. Elevene og lærer sier læringsutbyttet var større enn tidligere besøk de har vært på. Elevene endret holdninger til biogass i løpet av perioden, men dette kan ikke dokumenteres å ha sammenheng med for- og etterarbeid. Lærer kan gjennom sin rolle under besøket legge til rette for læring ved å «bygge bro» til pensum på skolen. Studien kan ikke dokumentere at lærerens rolle under besøket kan knyttes til forarbeidet. Elevene ønsket et grundigere etterarbeid enn det lærer gjennomførte, selv om de opplevde det som nyttig. Ved relativt enkle grep og prioriteringer fra skole og Vitengarden, kan vitensenterbesøket knyttes til pensum på skolen og bidra til mer dybdelæring. Til slutt i oppgaven gis noen råd til vitensentre og skoler for at for- og etterarbeid i større grad skal gjennomføres.

-

Science centers have proven to be important learning arenas. Nevertheless, research has revealed that school visits in such places to a little extent exploit the learning potential that exists there. Theory strongly suggests that science visits are linked with the curriculum of the school, something that scarcely is being done today. Few teachers prepare students for the visit, and follow-up work is carried out in small degree. This master’s thesis tries to identify the extent to which pre- and post-work is used by schools who visit Vitengarden and how pre- and post-work affect learning outcomes. The study is designed for testing how schools and the science center can work together in a better and more effective way. Two 10th grade classes participate in the surveys, one experiment class and one control class. The experiment class conducts a preparation part prepared by the science teacher, based on a thorough written information leaflet from Vitengarden and a visit by the teacher to the exhibition in advance. The study consists of both qualitative and quantitative data. The methods are pre- and post-tests, observation, interviews and film footage. The study shows that pre- and post-work have an impact on learning outcomes under the science center visit. Students express that the preparatory work was very important to understand the nature of the visit. The girls had the greatest benefit from the preparatory work, and they also learn the most during the whole period. The expectations for the visit fell slightly during the preparatory work, while knowledge increased. Students involved in the preparation have the better knowledge before the visit begins. This means that they more than others notice things during the visit, and therefore remember it afterwards. The lack of prior knowledge makes students in the control class overlook important elements during the visit. The students in the experimental class have the highest score at the end of the teaching period, even if the control class has the biggest increase during the actual visit. The knowledge proves to be very stable for both classes. Students and teachers say the learning outcomes were larger than on previous visits they have been on. Students changed attitudes to biogas during the period, but this can not be documented to be associated with pre- and postproduction. The teacher can through his or her role during the visit, facilitate learning by "bridging" to the curriculum in school. The study can not prove that the teacher's importance during the visit can be attributed to the preparatory work. The students wanted a more thorough follow-up work than the teacher actually conducted, although they still found it useful.