Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMunkebye, Eli
dc.contributor.authorHugdahl, Magnus
dc.date.accessioned2020-10-02T11:28:03Z
dc.date.available2020-10-02T11:28:03Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2680913
dc.description.abstractDen norske skolen preges av et høyt tempo og stor stofftrengsel. Elevene gis ikke mulighet til å lære stoffet i dybden, før de starter opp med neste tema. Konsekvensen blir at det elevene har lært, ikke blir brukt som utgangspunkt for videre læring. Dybdelæring kan sees i kontrast til dette. I dybdelæring er det fokus på å bruke god tid til å gå i dybden av temaet. Det fokuseres også på metakognitiv læring, dvs. refleksjon rundt egne læringsprosesser. Denne studien måler elevers læringsutbytte av et undervisningsopplegg utarbeidet på grunnlag av kjennetegn på god dybdeundervisning. Studien ser nærmere på begrepsopplæring gjennom metakognisjon, samarbeidslæring, utforskende undervisning og ulike skriveaktiviteter. Undervisningen foregår i en 10. klasse, og seks elever fra klassen er valgt ut som informanter. Undervisningen som går over åtte uker måler elevenes forståelse av tilpasninger i naturen ved å se på sammenhengen mellom abiotiske og biotiske faktorer. Studien bygger på kvalitative data, samlet inn ved intervju og elevenes skriftlige tekster. Elevenes forståelse blir målt ved å se i hvilken grad de bruker utvalgte nøkkelbegrep. Studien viser at elevene har utviklet en høy aktiv forståelse av nøkkelbegrepene. Dette tolkes som at elevenes utbytte av undervisningen også har vært høyt. Det ser ut som det er en sammenheng mellom elevenes evne til å definere begrep og i hvilken grad de greier å anvende dem på et høyt aktivt nivå. Det er også elever som anvender innholdet i begrepene fremfor selve begrepet når begrep skal beskrives. Det virker som om elevene bruker hverdagsord i prosessen mot å forstå begrepene som et 1. ordens språk. Studien viser også en sammenheng mellom elevenes startpunkt og deres utbytte av undervisningen. Det virker som dybdelæring gir de antatt svakeste elevene et større læringsutbytte enn tradisjonell undervisning antas å gjøre, samtidig som også de sterkeste elevene har et godt læringsutbytte. Avslutningsvis i denne studien skisseres veien videre som forsker og som lærer. Som forsker ville det være interessant å se på vurderingsformer og elevenes langsiktige læring. Som lærer er det naturlig å se på organisering av undervisningen, og tilrettelegging for metakognisjon og læring i et sosialt fellesskap. Erfaringer fra studien bør deles med andre ansatte ved skolen. Ut ifra en refleksjon i personalet kan det vurderes om elementer fra studien kan bli en del av skolens fremtidige utviklingsarbeid.en_US
dc.description.abstract- The Norwegian school system is characterized by a vast curriculum and a fast-paced learning environment. Due to the size of the curriculum there are limited opportunities for in-depth learning. The result of this is that students are not able to apply the knowledge they have acquired when they approach new subjects. In-depth learning is a contrast to this, where students are given time to explore and fully understand a topic. In-depth learning takes a metacognitive approach and students are required to reflect upon the learning process itself. This study analyzes the outcome of in-depth learning by allowing students to work with a study plan designed for this purpose. The study focuses on domain-specific vocabulary learning through metacognition, cooperative learning, inquiry-based learning and writing activities. A Year 10 class participates in the study. Six of these students were selected as informants. The study plan spans over eight weeks and aims to test the students’ understanding of morphological and behavioral adaptions in a shore side by looking at the link between abiotic and biotic factors. The study consists of qualitative data gathered through interviews and written reports. The learning outcome is measured by examining to which extent the students can apply and use domain-specific words. The results indicate that the students have developed high levels of understanding of these domain specific words. This supports the claim that the students have benefited greatly from the teaching program. The study indicates that students’ ability to define domain specific words influence how well they can apply them in context. Several of the students could account for the content of these words, without necessarily using the word itself. This may indicate that students apply and use a general vocabulary in the process of understanding domain-specific words. Furthermore, the study shows that there is a clear link between the students’ initial knowledge, and the learning outcome. In-depth learning seems to provide the supposed lower performing students a greater benefit than traditional learning, nonetheless, the higher performing students benefit too. Conclusively, this paper reflects upon the road ahead, both as a researcher and as a teacher. As a researcher, it would have been interesting to delve into different types of assessment and students’ long-term learning. As a teacher, one could investigate how to apply in-depth learning to students with different kinds of learning disabilities. Additionally, it would be interesting to share my findings with other teachers and researchers to reflect upon the educational system as it is today, and the road ahead.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.titleLæringsutbytte av dybdeundervisning - En kvalitativ studie av elevers begrepsforståelse etter et dybdeundervisningsoppleggen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel