Stomi - å ta hverdagen tilbake

Abstract

Bakgrunn: En stomioperasjon kan oppleves som en livskrise ettersom pasientens livsplan utfordres. Pasienter opplever et funksjonstap som verken skal ses eller høres. Tabu- holdninger rundt tilstanden resulterer ofte i selvpålagt sosial isolasjon. Problemstillingen for denne oppgaven fokuserer på pasientens opplevelse av hva som hjalp dem å ta tilbake det livet de trodde de hadde mistet.

Hensikt: Hensikten med oppgaven er å tydeligjøre hva tarmstomipasientene opplevde fremmet deres mestringsevne i tiden etter operasjonen. Brukererfaringer er en viktig kunnskapskilde for sykepleiere når de skal møte denne pasientgruppens omsorgsbehov på sykehus og i primærhelsetjenesten.

Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie som tar utgangspunkt i 8 forskjellig forskningsartikler, derav fem primær studier med kvalitativ design, en oversiktsartikkel med ren kvalitativ design og to oversiktsartikler utført med mixed-methode.

Resultat: Det er viktig å forske på brukererfaringer og at resultatene blir kjent. Denne pasientgruppen opplevde liten grad av brukermedvirkning. Informasjon og veiledning både pre,- og postoperativt opplevdes mangelfull. Spesialsykepleiere utgjorde en forskjell da de evnet å imøtekomme både fysiske og psykiske problemstillinger. Små og kostnadseffektive tiltak hadde betydning for hverdagsrehabiliteringen; telefonkonsultasjoner, samtalegrupper og informasjon på internett.

Konklusjon: Tarmstomipasienten mister fotfeste, - en stund. Ulike tiltak tilrettelagt av spesialsykepleier og initiert av pasienten selv fremmet hensiktsmessig mestringsfokus, og resulterte i at pasienten begynte å se ikke bare begrensninger men også muligheter i livet «med pose på magen».

Background: An ostomy operation can be traumatic for patients, who often fear that they will not be able to live the lives they wanted. Taboo attitudes often cause them to experience their deep sense of loss in self-imposed isolation. The problem focuses on patient experience, specifically what helped them recover the lives they thought they had lost.

Purpose: The purpose is to discover what patients believe helped them cope after their intestinal ostomies. An understanding of patient experience is important for nurses, because it allows them to better serve those patients.

Method: This literature review is based on eight research articles: Five qualitative primary studies, one qualitative meta-analysis, and two meta-analyses conducted using mixed methods.

Outcome: Patients expressed they did not feel included in the process. They received little information pre- or post-operation, which increased their anxiety. Specialist nurses made a difference, because they were able to meet both physical and mental needs. There were several cost-effective measures that aided rehabilitation, including telephone consultations, discussion groups, and online resources.

Conclusion: While the intestinal ostomy patient has much to overcome after surgery, there are specific nurse- or patient-initiated measures that can improve coping. Through these measures, the patient can be helped to see opportunities, instead of only limitations, in their new lives.