Audience design in the translation of names in The Lord of The Rings

Abstract

Etter å se akademiske forfattere diskutere om Torstein Høverstad sine oversettelser er siktet til barn, ble jeg interessert i å finne ut om dette stemte for oversettelsen hans av Ringenes Herre. Målet med denne oppgaven er å analysere Høverstad sine Norske oversettelser av navn i Ringenes Herre, og finne ut om de er mer siktet til barn enn den originale teksten. Jeg brukte Toury sin tre-steg metode, og ideen om 'audience design' for å analysere en samling av navn jeg fant i første kapittel av Ringenes Herre: Ringens Brorskap. Resultatet var at halvparten av eksemplene som ble samlet ble begrunnet som oversettelser som siktet til barn. I denne analysen fant jeg noen svar om Høverstad sine oversettelser er siktet til barn, og rollen 'audience design' spiller i oversettelsesprosessen.

After seeing academic writers discuss Torstein Høverstad's translations being appealing to children, I wanted to see if this was the case for his translation of The Lord of the Rings. The purpose of this paper is to analyse Høverstad's Norwegian translations of names in The Lord of the Rings and find out of they are catered to children, more so than the source text. I used Toury's three-phase methodology and the idea of audience design to conduct the analysis of a collection of names found in the first chapter of The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring. The results were that half of the examples collected were deemed to be catered towards children. This study found some answers to Høverstad's translations being catered to a younger audience, and the role of the audience in the translation process.