Forfall, forråtnelse og klassifisering av kvinnen. Botanisk metaforikk i Ola Hanssons Parias

Abstract

Oppgaven undersøker to av novellene i Ola Hanssons Parias fra 1890. Som én av svært få dekadanseforfattere i Norden ville Hansson utfordre den etablerte litteraturdiskursen, og han ble av den grunn en utstøtt i Sverige. Den samme følelsen av å ikke høre til gjenfinnes i Parias-samlinga. Novellene tematiserer forholdet mellom mann og kvinne, sosiale avvik, kriminalitet og sykdom, og sammenfatter med det gjennomgående temaer i Hanssons forfatterskap. I utforskninga av disse temaene gjør Hansson ofte bruk av botanisk metaforikk. Derfor undersøker oppgaven hvordan dette karakteristiske språket anvendes i de to Parias-novellene som tematiserer prostitusjon, og i en videreføring av dette hvordan Hansson skaper kategorier for kvinner - på samme måte som taksonomien skaper kategorier for blomster. Det botaniske perspektivet blir knyttet opp mot dekadansen, hvor forfall og avvik er sentrale temaer.

The thesis examines two of the short stories in Ola Hansson's Parias from 1890. As one of the very few decadence writers in the Nordic region, Hansson wanted to challenge the established literature discourse, and became an outcast in Sweden. The same feeling of alienation is reflected in Parias. The short stories concern the relationship between man and woman, social deviations, crime and illness, and thus summarize core themes in Hansson's writing. In exploring these themes, Hansson often makes use of botanical metaphorics. The thesis therefore explores how this distinctive language is applied in the two Parias short stories that concern prostitution, and in a continuation of this how Hansson creates categories for women - just as the taxonomy creates categories for flowers. The botanical perspective is analysed in connection to the decadence, where decay and deviation are central topics.