Særlige behov i videregående opplæring

Abstract

Mens andelen elever som mottar spesialundervisning i grunnskolen er på sitt absolutt høyeste på 10. trinn, synker denne andelen betraktelig ved overgang til videregående opplæring. Det finnes lite forskning på hvilke faktorer som bidrar til denne reduksjonen. Spesialundervisning og særlige behov i videregående opplæring er viet lite oppmerksomhet i spesialpedagogisk forskning, vi håper derfor gjennom dette prosjektet å kunne gi et bidrag til fagfeltet.

For å kunne si noe om hvilke behov som oppleves for utfordrende til å kunne imøtekommes innenfor ordinære rammer i videregående opplæring, og som dermed kan karakteriseres som særlige, har vi valgt å se nærmere på henvisninger til en fylkeskommunal pedagogisk-psykologisk tjeneste. Gjennom kvantifisering og statistisk bearbeiding har vi analysert et datagrunnlag basert på 209 henvisninger fordelt på to halve skoleår, og undersøkt faktorer som kjønn- og aldersfordeling, fordeling mellom utdanningsprogram og skoler, hvilke utfordringer som ligger til grunn for henvisningene samt hva slags hjelp som ønskes.

Undersøkelsen viser en kjønnsfordeling på 45 prosent jenter og 55 prosent gutter, og om lag 84 prosent av henvisningene gjelder ungdom i aldersgruppen 16-18 år. Flest henvisninger gjelder elever på VG1-nivå (74 %). Henvisninger av elever på yrkesfag utgjør den største andelen av materialet med 63 prosent, mens elever på studieforberedende utdanningsprogram er representert i 26 prosent av henvisningene. Resterende kan ikke kategoriseres innenfor hverken yrkes- eller studieforberedende fag.

Vanskeområdene som er beskrevet ved henvisning er delt inn i 8 kategorier. I flest henvisninger på individnivå oppgis vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet (37 %), deretter lese- og skrivevansker (33 %), matematikkvansker (29 %), psykiske, sosiale og/eller emosjonelle vansker (20 %) og språkvansker (15 %). Til sist er fagvansker, medisinske utfordringer og sammensatte vansker representert i 30 prosent av henvisningene. Summen utgjør over 100 prosent fordi mange henvisninger oppgir to eller flere vanskekategorier.

Når det gjelder hva slags hjelp som etterspørres ved henvisning utgjør sakkyndig vurdering den største andelen (57 %), deretter etterspørres utredning i 46 prosent- og veiledning i 21 prosent av henvisningene. Logopedtjenester ønskes i under 5 prosent av sakene, og om lag 3 prosent av henvisningene oppgir ikke hva slags hjelp som ønskes. 4 prosent av henvisningene etterspør tjenester på systemnivå.

Mange elever henviser seg selv til pedagogisk-psykologisk tjeneste for videregående, og i resultatene fra denne undersøkelsen finner vi at 25 prosent av henvisningene kommer fra ungdommen selv. For de som henvises av- eller i samarbeid med skole eller lærested finner vi vedlagt pedagogisk rapport i 75 prosent av henvisningene.

As the proportion of students receiving special (needs) education in compulsory school is at its absolute highest in the 10th grade, this portion drops significantly when the students make the transition to upper secondary education. There is a limited amount of research on which factors contribute to such a significant reduction. Special education and special needs in upper secondary education are devoted limited attention in special educational research, so our hope is that we through this project may be able to contribute to this research area. In order to say which needs are perceived as too challenging to accommodate within the given structures of upper secondary education, and which can thus be characterized as special, we`ve decided to take a closer look at special education referrals sent to a county municipal educational-psychological service. Through quantification and statistical processing, we have analyzed a data material consisting of 209 referrals sent to the educational-psychological service over a period of two school semesters divided over two halves of one calendar year. We have examined factors such as gender and age differences, differences between educational programs and the different schools, categories of challenges resulting in the referrals and what kind of help is wanted from the educational-psychological service.

The survey shows a distribution between genders saying that 45 percent of the referrals are girls, and 55 percent are boys. Approximately 84 percent of the referrals are concerning youth in the age between 16-18 years old. Most referrals apply to students at Vg1 (74%), the first year in upper secondary school. Referrals by vocational students make up the largest proportion of the referrals with a full 63 percent while students of academic studies are represented in 26 percent of the referrals. The remaining referrals cannot be categorized within either vocational or general studies.

There are 8 categories of needs/difficulties to report on in schemes of referral. Most referrals concerning individual students reports difficulties with concentration and attention with 37 percent, then reading- and writing difficulties at 33 percent, difficulties with mathematics at 29 percent, mental, social and/or emotional difficulties at 20 percent and language difficulties at 15 percent. Finally, academic, medical and complexed difficulties are represented in 30 percent of the referrals. Total sum of percentage exceeds 100 percent because several of the referrals state two or more categories of difficulties.

Regarding what kind of help that is requested by referral does the category expert assessment make up the largest proportion with a total of 57 percent, followed by the category of conducting educational assessments at 46 percent. Guidance is requested in 21 percent of the referrals and speech and language therapist services are requested in less than 5 percent of the referrals. Approximately 3 percent of the referrals do not specify requested help. 4 percent of the total referrals requests guidance/help/services on a system- based level. Several students refer themselves to the educational-psychological service in the upper secondary school. In this survey we find as much as 25 percent of the total does. For the students that have had help or in some way made the referral in collaboration with a school or educational institution we enclosed educational reports in 75 percent of the referrals.