Markører på "norskhet". En studie primært basert på "Luren" (1819) av Maurits Hansen

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar utgangspunkt i "norskhet" og Norges kulturarv ved å analysere novellen "Luren" (1819) av Maurits Hansen. Problemstillingen som ligger til grunn for oppgaven er: Hva slags markører på "norskhet" finner vi i "Luren" og hvilken effekt har de? Oppgaven viser også til "Om Norges Odelsbonde" (1817) av Henrich Steffens for å se hvordan de to tekstene klinger sammen og svarer på samtidens debatt om norskhet og kulturarv. Bonden, landskapet og instrumentet luren gjør seg gjeldende som symboler på "norskhet". I tillegg er det tydelig at gjenoppdagingen av det norrøne ble en "rekonstruksjon" av Norges fortid ved å forende den norrøne kulturen og kristendom.

This bachelor thesis is based on “Norwegianness” and Norway’s cultural heritage by analyzing the novel “Luren” (1819) by Maurits Hansen. The problem scenario set as the basis of this thesis is: “What markers on “Norwegianness” can we find in “Luren” and what effect do they have?” The thesis also refers to “Om Norges Odelsbonde” (1817) by Henrich Steffens, to look upon how the two texts harmonize and answers the contemporary debate on “Norwegianness” and cultural heritage. The farmer, landscape and lur asserts itself as symbols of “Norwegianness”. In addition, it is apparent that the rediscovering of the Norse became a “reconstruction” of Norway’s past by uniting the Norse culture and christianity.