Nasjonal Slepeberedskap 2020

Abstract

Denne oppgaven omhandler den ytre statlige slepeberedskapen før 2020, etter 2020, samt muligheten for en ny beredskap som skal ivareta beredskapen for fartøy i kystnær fart. Virkeområdet for beredskapen dekker hele kystlinjen, inkludert skip i norsk territorialfarvann. Problemstillingen i denne oppgaven går ut fra «Viking Sky» hendelsen, der det ikke var godt nok egnet slepebåt-tonnasje i nærheten. Oppgaven tar også for seg SRtP systemet, slepeutstyr, samt hvilket skip som kunne passet inn i en kystnær beredskap.

Et sentralt spørsmål i denne oppgaven er hvor stort dekningsområde hver slepebåt som skal inngå i beredskapen bør ha. For å redusere antall skip i kystnær beredskap, har gruppen drøftet om man kan bruke det dynamiske allokeringssystemet som allerede er utarbeidet og implementert i den nåværende ytre beredskapen. Ved å bruke dette systemet posisjoneres skipene der det er høyest risiko for at avvik kan oppstå.

Gruppen har i oppgaven kommet fram til at Kystverket har gjort en svært god risikovurdering under utarbeidelsen, samt lagt ned mye arbeid i den nye ytre beredskapen som nå er i Kystvaktens regi. Den ytre beredskapen skal i teorien klare å håndtere eventuelle skip som ligger død i vannet i eller i nærheten av trafikkseperasjonssystemene. På den andre siden så tar ikke den nåværende beredskapen så mye hensyn til den kystnære trafikken, selv om skipene ofte trekker seg nærmere kystlinjen ved dårlig vær og pålandsvind. Gruppen har sett det som optimalt at man kan sette et antall båter i en kystnær beredskap, som har samarbeidet med den nåværende ytre beredskapen.

This undertaking gives you insight about the emergency tug boat response before and after 2020. It also discusses the possibility for a new emergency response that will look after ships that sails near the Norwegian coast. The topic question in this undertaking is mainly that there were not any usable tug boats within range. The undertaking answers questions about SRtP system, towing equipment, as well as what size and equipment tug boats that will be implemented in the coastal near response should have.

A key question is how big coverage area each tug boat in the coastalresponse should have. To reduce the number of ships, there would be a idea to use a dynamic allocation program, which is already implemented in the current response. With the use of this program, the ships position is set to the area with the highest risk of a accident.

The undertaking has concluded that the Norwegian coastal administration has done a good risk assessment under the elaboration of the tug boat response for traffic in the separation systems. They have also done a lot of work in the response that the Norwegian Coastguard now is in charge of. This response should in theory manage to connect a towing line to any ships is a long way from shore. The problem with this response is that they do not take the traffic in coastal near water in to consideration, but the coast guard ships often positions themselves near the Norwegian coast in rough weather and onshore wind. We think it is optimal to set a certain amount of ships I a coastal near response, in cooperation with the current tug boat response for ships in outer waters.