Kvalifikasjonsrammeverk for brønnbåtoperasjoner

Abstract

Målet for denne oppgaven var å finne svar på følgende problemstilling: Gir dagens nautikkutdanning et godt nok grunnlag for å gjennomføre krevende operasjoner på brønnbåt? Det sees nærmere på om det er behov for et kvalifikasjonsrammeverk, for offiserer på brønnbåt, og hvordan dette kan implementeres i dagens utdannelse. Oppgaven er en del av forskningsprosjektet MARKOM 2020.

Det er benyttet kvalitativ metode i oppgaven. Det har blitt gjennomført ett fartøysbesøk, samt «personlige» intervjuer av elleve informanter (seks offiserer og fem dekksmannskap), i tillegg til et spørreskjema, sendt til kontoransatte i rederiene og ansatte på oppdrettsanlegg. Spørsmålene de sistnevnte fikk var utformet slik at det skulle kunne svares åpent og utfyllende. Hovedfokuset for oppgaven har vært offiserene. Likevel har det blitt intervjuet tretten informanter til, hvor svarene har blitt sammenlignet med uttalelsene til de seks offiserene. Det har hele tiden blitt tatt hensyn til informantenes anonymitet.

Gjennom intervju og fartøysbesøk har det kommet fram et resultat, som i oppgaven kalles «Funn». Her har det blitt presentert flere synspunkt. Et stort fokus på fiskevelferd, navigeringsutfordringer i trange farvann og kritiske operasjoner langs merdkanten. I tillegg har det kommet fram flere andre funn knyttet til ulykker og sikkerhetsbemanning.

Oppgaven konkluderer med at det trolig er et behov og ønske i bransjen for ett felles kvalifikasjonsrammeverk for opplæring av brønnbåtoffiserer. Forfatterne foreslår at noe kan gjøres i skolen ved nautisk utdannelse, presentert i et tilbud som valgfag. Det foreslås en rekke tema et slikt valgfag kunne inneholdt, som et resultat av kapittel 8 «Funn» (se vedlegg 3, «Forslag til valgfag»). Til slutt i oppgaven presenteres forslag til ett kvalifikasjonsrammeverk.

The aim of this assignment was to find answers to the following problem: Does today's nautical education provide a good enough basis for conducting demanding operations on wellboats? It looks more closely at whether there is a need for a qualification framework, for officers on well boats, and how this can be implemented in today's education. The thesis is part of the research project MARKOM 2020.

A qualitative method has been used in the thesis. One vessel visit, as well as "personal" interviews of eleven informants (six officers and five deck crews), as well as a questionnaire, were sent to office workers in the shipping companies and employees at fish farms. The questions the latter received were designed so that it could be answered openly and comprehensively. The main focus of the task has been the officers. Nevertheless, thirteen informants have been interviewed, where the answers have been compared to the statements of the six officers. The anonymity of the informants has always been taken into account.

Through interviews and vessel visits, a result emerged, which in the assignment is called "Findings". Several views have been presented here. A large focus on fish welfare, navigational challenges in narrow waters and critical operations along the cage edge. In addition, several other discoveries have been made related to accidents and safety manning.

The thesis concludes that there is probably a need and desire in the industry for a common qualification framework for the training of well boat officers. The authors suggest that something can be done in school by nautical education, presented in an offer as an elective. A number of topics such a elective subject could be proposed, as a result of Chapter 8 "Findings" (see Appendix 3, "Proposal for elective subjects"). Finally, the thesis presents proposals for a single qualification framework.