Friminuttet - barnas tid til å være seg selv?

Abstract

Store deler av skolehverdagen til norske skolebarn skjer ute på lekeplassen. FN slår fast at alle barn har rett til lek og fritid i sin hverdag. Likevel er det ingen retningslinjer på når og hvordan friminutt bør gjennomføres for å nå barnas behov for lek og fritid. Hvordan kan friminuttet i barneskolen tilrettelegges for å fremme deltagelse i lek?

Dette spørsmålet er svart på gjennom en metode inspirert av scoping review. Søk etter vitenskapelige artikler i digitale databaser gav funn på hvordan uteareal kan tilrettelegges for å fremme deltagelse i lek. Aktivitetsperspektivet doing, being, becoming and belonging benyttes for å diskutere funnene opp mot et ergoterapeutisk fokus.

Funnene i denne oppgaven viser at endring av fysiske og sosiale omgivelser kan påvirke barns deltagelse i lek. Valgmuligheter, fysisk tilrettelegging i uteareal, holdningskampanjer og tilstedeværelse av voksne er måter å organisere friminuttet på som gir tydelige resultater.

Konklusjon er at det finnes flere muligheter for å tilrettelegge friminuttet slik at det fremmer deltagelse i lek. Disse funnene bør testes ut i Norge for å belyse temaet. Friminutt er en arena som i større grad bør aktualiseres, for å støtte opp under barn rettigheters og muligheter til å utfolde seg i lek. Ergoterapifokuset støtter opp under dette og burde inkluderes i skolen for å skape et miljø som fremmer aktivitet og deltagelse i skolegården. Fokus på å tilrettelegge det eksisterende utemiljøet kan være lite resurskrevende, og gir gode resultater for barnas deltagelse i lek.