Med språket imot dem

Abstract

Språket er et av de viktigste midlene brukt for å undertrykke kvinner. Dette ser vi presentert i litteratur gjennom verdenshistorien. Allikevel er det lingvistiske taktikker kvinner kan ta i bruk for å oppnå makt i en mannsdominert verden. Denne oppgaven beskriver hvordan språket er bygd for å motarbeide kvinner og hvordan de allikevel kan få det de ønsker ved å bruke språk på en bestemt måte. Jeg analyserer hvordan Anton Tsjekhovs kvinnelige dramakarakterer i Måken, Tre søstre og Kirsebærhaven bruker språk for å få det slik de vil, ved å bruke «social interactionism» som metode. Deretter ser jeg etter likhet og kategoriserer jeg funnene mine. Ved å studere dette vil oppgaven også undersøke dersom Tsjekhovs skuespill kan ansees som feministisk skriving.

Language is one of the most important tools used for oppressing women. We see this presented in literature throughout history. Still, there are linguistic tactics women kan use to achieve power in a male dominated world. This thesis describes how language is built to work against women and how they can still get what they wish for by using language in a certain way. I analyze how Anton Chekhov’s female dramatic characters in The Seagull, Three Sisters, and The Cherry Orchard uses language to get what they want, by using social interactionism as a method. Then I look for similarities and categorize my finds. By studying this the thesis will also examine if Chekhov’s plays can be considered feminist writing.