Fysisk aktivitet og fysisk form hos hjemmeboende eldre med hjertesvikt. Bruk av fysisk aktivitet som sekundærforebyggende sykepleie.

Abstract

Introduksjon Fysisk aktivitet har vist seg å ha gode helsegevinster for mennesker med hjertesvikt, og kan benyttes av sykepleier innen sekundærforebygging. En stor andel av hjertesviktpasientene er eldre. Likevel har vi ikke mye kunnskap om det fysiske aktivitetsnivået til denne pasientgruppen. Hensikten med denne oppgaven var derfor å kartlegge og sammenligne fysisk aktivitetsnivå og fysisk form hos hjemmeboende eldre med og uten hjertesvikt i Trondheim, og belyse bruken av fysisk aktivitet innen sekundærforebyggende sykepleie til eldre pasienter med hjertesvikt.

Metode Oppgaven er en kvantitativ studie, og benytter helsedata fra helseundersøkelsen HUNT 4 Trondheim 70+. Fysisk aktivitetsnivå, målt med akselerometer som antall skritt på den mest aktive dagen i løpet av en sju-dagers-måleperiode, og fysisk form, målt som gjennomsnittlig ganghastighet på en fire-meters gangtest, ble sammenlignet mellom hjemmeboende eldre med og uten selvrapportert hjertesvikt.

Resultat Utvalget bestod av 983 hjemmeboende eldre ≥70 år, hvorav 31 oppgav at de hadde hjertesvikt. Gruppen med hjertesvikt og gruppen uten hjertesvikt hadde en gjennomsnittsalder på henholdsvis 79 ± 6 år og 76.2 ± 4.8 år. Analysene viste at de hjemmeboende eldre med hjertesvikt hadde signifikant færre daglige skritt og lavere ganghastighet enn de uten hjertesvikt (8554.7 ± 6038.4 skritt vs 12331.9 ± 5669.3 skritt, og 0.89 ± 0.34 m/s vs 1.04 ± 0.24 m/s).

Konklusjon De hjemmeboende eldre med hjertesvikt var mindre fysisk aktive og hadde dårligere fysisk form sammenlignet med sine jevnaldrende. Ved å benytte fysisk aktivitet som sekundærforebyggende tiltak, kan sykepleier hjelpe de eldre hjertesviktpasientene å få bedret fysisk funksjon og livskvalitet, og bidra til at de kan få bo hjemme så lenge som mulig. Det foreligger likevel manglende forskning og retningslinjer for implementering av fysisk aktivitet som sekundærforebygging innen sykepleiefagfeltet, og som er tilpasset norske forhold.

Introduction Physical activity is beneficial for people with heart failure and can be used by nurses in secondary prevention. A large proportion of heart failure patients are of older age, but little is known about the physical activity levels of this group. The purpose of this study is therefore to assess and compare physical activity levels and physical function in community-dwelling elderly with and without heart failure in Trondheim, and to illustrate nurses use of physical activity within secondary prevention for older heart failure patients.

Method This is a quantitative study, that uses health data conducted through the HUNT 4 Trondheim 70+ health study. Physical activity levels, measured by accelerometers as the maximum number of daily steps taken during a seven-days-period, and physical function, measured by gait speed during a four-meter course, was compared between community-dwelling elderly with and without self-reported heart failure.

Result The study group consisted of 983 community-dwelling elderly ≥70 years of age, whereas 31 reported to have heart failure. The mean age in the groups with and without heart failure was 79 ± 6 years and 76.2 ± 4.8 years, respectively. The analysis showed that those with heart failure had significantly fewer daily steps and lower gait speed compared to those without heart failure (8554.7 ± 6038.4 steps vs 12331.9 ± 5669.3 steps, and 0.89 ± 0.34 m/s vs 1.04 ± 0.24 m/s).

Conclusion The community-dwelling elderly with heart failure were less physical active and had worse physical function compared to those without heart failure. By using physical activity in secondary prevention, nurses can help the older heart failure patients gain better physical function and quality-of-life, so they can live at home for longer. There is a need for more research and guidelines for physical activity as secondary prevention, customized for Norwegian conditions.