Legemiddelsamstemming i hjemmesykepleien

Abstract

Sammendrag

Introduksjon: Pasienter i hjemmesykepleien har ofte flere sykdommer, som kan føre til polyfarmasi. Dette øker risikoen for at legemiddellistene ikke er samstemte. Et av innsatsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet er «samstemming av legemiddellister» for å sikre at pasienten alltid har en samstemt legemiddelliste. Hensikten med studien var å kartlegge om et av tiltakene i dette innsatsområdet blir utført i hjemmesykepleien, og å kartlegge hjemmesykepleiernes samarbeid med fastlege om brukernes legemidler, både generelt og etter sykehusopphold.

Metode: Spørreundersøkelse ved bruk av spørreskjema. Tre sonekontor i Trondheim kommune ble inkludert i studien, der deltakerne var sykepleiere. Det var 14 deltakere med i studien. Innsamlingen av data ble utført i løpet av to uker i mars 2020.

Resultater: Flertallet av sykepleierne svarte at de bare av og til eller sjeldent samtaler med brukerne om deres legemidler. Kun 6 av 14 hadde deltatt på en legemiddelsamstemming, og av de svarte samtlige at de benyttet legemiddellisten fra fastlegen og epikrise som kilde til legemiddelinformasjon, mens ingen benyttet kjernejournal. Flesteparten av deltakerne mente at det sjeldent eller aldri blir dokumentert gjennomført legemiddelsamstemming. Halvparten av deltakerne opplevde samarbeidet med fastlegen som litt dårlig/verken eller. Et stort flertall av deltakerne svarte at de av og til eller ofte opplevde usikkerhet ved brukers legemiddelliste etter sykehusopphold.

Konklusjon: Studien viser at tiltaket om innhenting av legemiddelinformasjon og samstemming av legemiddellisten i samråd med pasienten skjer i varierende grad. Resultatene kan ses i sammenheng med tidspress, mangel på tilgjengelighet og lite kjennskap til tiltaket. Videre viser studien at sykepleierne har en delt opplevelse av samarbeid med fastlege, og at sykepleierne ofte opplever usikkerhet når brukerne kommer hjem etter sykehusopphold. Disse resultatene samsvarer med tidligere forskning om dårlig tverrfaglig samhandling og uklare ansvarsforhold mellom profesjonene og omsorgsnivåene.

Abstract

Introduction: Patients in home nursing care often have multiple diseases, which leads to polypharmacy. This increases the risk of medication lists not being reconciled. One of the main priorities in "Pasientsikkerhetsprogrammet" is the "reconciliation of medication lists" to secure that the patient always has a reconciled list of medications. The purpose of the study was to map whether one of the measures taken in this focus area is being implemented within the home nursing system, and to measure the nurse’s collaboration with general physicians regarding the patient’s medications, both generally and after hospital stay.

Methods: Survey using questionnaire. Study included three zone-offices in Trondheim municipality. There were in total 14 participants. All participants were nurses. Collection of data was conducted during two weeks of March 2020.

Results: Most of the participants answered that they sometimes/rarely converse with users about their medications. Only 6 out of 14 had participated in a medication reconciliation. Of those, all answered that they used the medication list from the patient’s general physician and epicrisis as a source of information, while none answered that they used summary care record. Most of the participants claimed that completed medication reconciliation was documented rarely/never. Half of the participants experienced collaboration with general physicians as either neutral/poor. A majority answered that they sometimes/often experienced uncertainty when using medication lists after a patient’s hospital stay.

Conclusion: The study shows that obtaining information about medications, and reconciliation of medication lists in consultation with the patient, happens to varying degrees. The results can be seen in context with time constraints, lack of availability, and little knowledge of the measures being taken. The study also shows that nurses often have mixed experiences regarding collaboration with general physicians, and that they often experience uncertainty when patients return from hospital stays. These results correspond with earlier research on poor interdisciplinary interaction and unclear liability between the professions and different levels of care.