The Ethics of Translation: The Changing Responsibilities of Norwegian Dubbing

Abstract

I lang tid har diskuasjonen som homhandler oversettelsesetikk vært dedikert til samtaler om den profesjonelle kulturen og normene som definerer 'gode' oversettelser, men man har ikke oppnådd noen consensus om hva som definer en etisk tilnærming til oversettelse. Noen verdsetter troskap til kildematerialet, mens andre trekker frem oversetterens rolle som formidlere av transkulturell bevissthet. Den voksende underfeltet audiovisuell oversettelse har mottat en god del oppmerksomhet siden 1907-tallet, men i et samfunn hvor audiovisuelle medier vokser i et uovertruffent tempo kan det hevdes at det er nødvendig med en proporsjonal økning i oppmerksomheten som knyttes til feltets etiske diskurs.

For a long time, the discourse of translation ethics has largely been dedicated to addressing the professional culture and norms that constitute ‘good’ translations, but there is no consensus on what constitutes an ethical approach to translation. Some value fidelity to the source material, while other highlight translator’s role of mediators of transcultural awareness. The expanding subfield that is audiovisual translation has received a great deal of attention since the 1970’s, but in a society where audiovisual media is growing at an exceptional rate, there might be cause for a proportional increase in attention given to this domain’s ethical discourse.