Translating Character Names: Children's literature

Abstract

Målet med denne fordjupingsoppgåva er å sjå på korleis ein kan omsetje namn innan barnelitteratur. Ein skal gjennom teksten analysere korleis Kirsti Vogt valde å omsetje namn funne i Jessica Townsend si barnebok Nevermoor: The Trials of Morrigan Crow til den norske versjonen Ingenlund: Morrigans Forbannelse. Ein vil starte med å gå gjennom ein teoridel der ein forklara kva ‘descriptive translation studies’ går ut på, i tillegg til å sjå nærmare på korleis ein omsetje barnebøker og spesielt korleis ein skal handtere namn. Vidare kjem ein inn på ein metodedel som fortel kva metode oppgåva vil ta i bruk for å analysere namna ein har funne i Ingenlund. Denne metoden blei utvikla av Gideon Toury i DTS, og blir kalla for tre fase metodikken. For å kunne forklare kva omsetjingsteknikkar Vogt brukar vil ein introdusere nokre termar frå Fernandes sin artikkel. I sjølve analyse og diskusjonsdelen vil ein ta i bruk tre fase metodikken, i lag med termane til Fernandes for å forklare kva omsetjingsteknikkar ein finn i dei forskjellege døma. Ein vil i fyrst fase sjå på korleis Ingenlund er blitt mottatt av bokkritikarar, før ein skal gjere ei analyse av namna ein har funnet. I den siste fasen vil ein gjennomføre ein diskusjon av funna ein gjorde i fase 2, og ein vil etter kvart dra inn nokre moment frå teoridelen før ein avsluttar oppgåva.

Through this thesis I will study how one might translate character names found in children’s literature. The main focus will be on how Kirsti Vogt chose to translate the character names of Jessica Townsend’s Nevermoor: The Trials of Morrigan Crow into its Norwegian version Ingenlund: Morrigans Forbannels. One shall first look at the theoretical background, here one will look at Gideon Toury’s descriptive translation studies (DTS), before one takes a closer look at how a translator would translate for children and how names are translated in children’s literature. There will be provided an explanation to the method the analysis will be based on, which is Toury’s three-phase methodology, and one shall use some definitions of translation procedure provided by Fernandes. When it comes to the analysis one shall first look at how Ingenlund was received by its target audience. The second phase is a textual analysis of some corresponding target and source names, it is in this phase one shall use the translation procedures described by Fernandes to explain or determine the translation procedures Vogt applied to certain names. The finale phase can be seen as a discussion phase since one will discuss the findings from the second phase as well as using elements from the theoretical background.