| dc.description.abstract | Målet vårt i dette case-studiet av Investinor var å se på hvordan Investinor, et norsk statlig "venture kapital"-selskap, velger sine investeringer, følger opp disse investeringene etter de har investert, og hvordan investeringsdirektørene lærer av investeringserfaringene slik at de velger bedre investeringer som de kan følge opp bedre i investeringsbeslutninger i fremtiden. Med støtte i teorien har vi definert disse tre elementene som nødvendig for at et "venture kapital"-selskap for å oppnå suksess.Vi har hatt tilgang til flere ulike typer data i arbeidet med denne masteren. I tillegg til å gjennomføre intervjuer med administrerende direktører og investerings- direktører i tre forskjellige porteføljeselskaper i Investinors portefølje, har vi også intervjuet de resterende investeringsdirektører i Investinor. I tillegg til dette hadde vi unik tilgang til pre- og postinvesteringsdokumentasjon av de tre porteføljesel- skapene, og fikk tilgang til å observere et eiermøte i Investinor.Siden vi har hatt tilgang til all denne informasjonen, kan vi si med sikkerhet at Investinor har en svært omfattende og godt gjennomtenkt og dynamisk invester- ingsprosess, og vi har sett at deres dokumentasjon og prosesser har forbedret seg over den fireårsperioden vi har fulgt deres dokumentasjon. Likevel mener vi at det fortsatt er områder Investinor kan bli bedre på.Våre viktigste funn er som følger: vi oppfatter at Investinor evaluerer sine invester- ingsobjekter godt og i henhold til teorien, så vår tilbakemelding på dette er mer å innlemme læring fra de tre porteføljeselskaper vi har sett på i Investinors evaluering og rapportering rammer. Vi tror at Investinor ville ha nytte av å dokumentere graden av industry traction og disruptiveness av teknologien i pre-investeringsrammeverket, og at industry traction bør dokumenteres også i post-investeringsrapporteringen, ikke bare i teksten, men at den fremgår i ratingen slik at rapporteringen formidler en nøyaktig vurdering av situasjonen. Vi synes det var overraskende at management kriteriet i selskapene både før og etter investeringen virket mer viktig i intervjuene enn det som ble nedskrevet i dokumentene.Angående verdiskapende aktiviteter fant vi ut at basert på de tre porteføljesel- skapene vi studerte og i henhold til teorien, har Investinor bidratt med mest verdi til virksomheter der Investinor har operasjonell erfaring i bransjen, hvor entreprenøren er mottakelig for Investinors råd, hvor Investinor har relativt høy eierandel og i de casene hvor syndikatet har få medinvestorer. Våre funn på Investinors nettverks- bidrag var tvetydig. Vi har også funnet at relasjoner generelt virker å være svært viktig for verdiskapende bidrag, og at disse faktorene ble dokumentert heller tynt i Investinor?s dokumentasjon. Vi tror Investinor ville ha nytte av å dokumentere sine relasjoner i større grad, det være seg relasjoner mellom entreprenør og venture kapitalist og relasjoner med koinvestorer i syndikatet. Dette kan legge til rette for læring, og Investinor kan holde oversikt over om gode relasjoner utgjør en forskjell i porteføljeselskapenes ytelse.Våre funn viser at Investinor har en åpen og bevisst holdning til læring, og har både interaktive og diagnostiske systemer i sin organisasjon som legger til rette for ny læring og implementering av denne læringen i rutiner i organisasjonen. | nb_NO |
