Hva er norske låntakeres motiv for å velge fastrente på boliglån?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2661313Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne masteroppgaven undersøker vi hva som er norske låntakeres motiv for å velge fastrentepå boliglån . Studien tar utgangspunkt i tre hypoteser som legger ulike økonomiske konsepter tilgrunn. Datamaterialet omfatter Husbankens utlånsvolum og rentesatser, samt makrotall fraStatistisk Sentralbyrå. Tidsserien går fra 2006 til 2019. Etterspørselen etter fastrente forklaresved hjelp av variablene arbeidsledighet, inntekt, renterisiko og risikopremie ved fastrente.Metoden som anvendes er tidsserieøkonometri, og hypotesene besvares på bakgrunn avkvantitative effekter fra henholdsvis teori og resultater. Analysen ga overraskende funn somstrider mot antatt utfall. Resultatene viser at økt renterisiko gjør Husbankens låntakere mindretilbøyelige til å velge fastrente når man i utgangspunktet kan forvente økt behov forrisikoreduserende tiltak. Samtidig tyder funnene på at lavere arbeidsledighet at etterspørselenetter fastrente øker. Oppgaven diskuterer om betingelsene ved norske fastrenteavtaler begrenserlåntakers fleksibilitet og handlingsrom i den grad at fastrente blir et mindre velfungerendeprodukt enn hva som er tiltenkt. Dette kan forklare hvorfor økt renterisiko fører til at færrelåntakere ønsker fastrente på sine boliglån, som er det motsatte av hva som kan forventes. This master's thesis addresses the following research question: What are the motives ofNorwegian borrowers for choosing a fixed interest rate on a mortgage? The research question isanswered using three hypotheses, all of which use different economic concepts. The data comesfrom Husbanken's lending volume and interest rates, and macro figures from Statistics Norway.The time series runs from 2006 to 2019. The demand for fixed interest rates is explained by thefollowing variables: unemployment, income, interest rate risk and risk premium at a fixed rate.The method used is time series econometrics, and the hypotheses are answered using quantitativeanalysis derived from both theory and results. The analysis yielded surprising findings, contraryto what could be expected. The results show that increased interest rate risk makes theHusbanken's borrowers less likely to choose fixed interest rates when one can expect thatborrowers need risk-reducing measures. At the same time, lower unemployment leads to demandfor fixed interest rates to increase. The thesis discusses whether the terms of Norwegian fixedrate agreements limit the borrower's flexibility and scope to the extent that fixed interest ratesbecome a less functional product than is intended. This may explain why increased interest raterisk causes fewer people to want fixed interest rates on their mortgages, which is the opposite ofwhat would be expected.