Stomi og mestring

Abstract

Bakgrunn: I Norge er et rundt 14000 som lever med stomi, og det antas at 2000 blir stomioperert i året. Det kan det oppleves skremmende og ukjent å få stomi, og den kan påvirke pasientens selvbilde.

Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke ulike faktorer som påvirket mestringen hos mennesker som lever tarmstomi, og belyse konsekvenser for sykepleier for å fremme mestring hos denne pasientgruppen.

Metode: Systematisk litteraturstudie som inkluderer åtte forskningsartikler.

Resultat: Funnene viser at manglende kunnskap, dårlig relasjon og oppfølging av helsevesen påvirket pasientens mestring. Mange opplevde å få et urealistisk bilde av livet med stomi. Det var viktig for deltakerne å ha et bredt utvalg av stomiprodukter, samt å kunne håndtere dette selvstendig. Avhengighet av hjelp hadde sammenheng med redusert autonomi og mestringsfølelse. Denne pasientgruppen opplever å bli begrenset i dagliglivet av stomien, og bekymret seg i stor grad for uønsket lyd og lukt fra stomien.

Konklusjon: Realistisk og tilpasset opplæring og informasjon om stomien og stomiprodukt var viktig for pasientenes mestring. Oppfølgingen fra helsepersonell hadde betydning for deres mestring, samtidig som forlenget avhengighet kunne svekke mestringsfølelsen. Sosial støtte fra pårørende og pasientforeninger i behandlingsforløp viste seg positivt på pasientenes mestring. Valg av mestringsstrategi la forutsetninger for mestring. Om en problem- eller emosjonelt var hensiktsmessig var avhengig av pasientens situasjon, individuelle forskjeller og tid siden operasjon.

Background: In Norway, there are about 14000 individuals living with stoma, with approximately 2000 procedures undergone each year. Enterostomy surgery is for many daunting and can affect the patient’s self-esteem.

Aim: The study aims to identify the factors affecting the ability to cope among individuals living with permanent enterostomy and highlighting the role of nurses.

Method: A systematic study of literature containing eight research studies.

Result: Lack of knowledge, poor relations and correspondence with healthcare providers influence the patient’s coping. Many experienced an unrealistic image of life post-enterostomy. Availability of a wide range of stoma care products and independence was crucial for many. Dependence of help correlated with reduced autonomy and sense of achievement. This patient-group experienced being limited, with unwanted sound and smell being common hinderances.

Conclusion: Realistic and tailored education, information about stoma, and quality stoma care products were found to be most impactful. Follow-up from healthcare providers had a positive impact, however dependence affected patients negatively. Support from relatives and patient organizations during and after treatment was positive. Emotion-focused and problem-focused coping were found to both have an effect. However, the patient’s situation, individual differences, and time passed since the procedure affected their effectiveness.