Å leve med hjerneslag - frå eit pårørandeperspektiv

Abstract

Bakgrunn: Å vere pårørande til ein hjerneslagpasient kan vere ei krevjande utfordring, som påverkar livskvaliteten, relasjonane og identiteten til dei pårørande.

Hensikt: Hensikta med mi litteraturstudie var å undersøke pårørande sine opplevingar med å leve saman med ein hjerneslagpasient i heimen.

Metode: Metoda som er brukt er systematisk litteraturstudie, søka blei gjort i ulike databaser. Dette gav 17 interessante artiklar, der 8 av desse blei utvalgt til mi studie, hovudfunn og underfunn blei analysert.

Resultat: Funna i mi studie viser at å leve med ein slagramma påverka livskvalitet og sosialliv hos pårørande. Spesielt kognitive endringar hos den slagramma var utfordrande å takle. Pårørande lærte seg å ta i bruk mestringsstrategiar, og klarte med tida å sjå mot ei framtid og takle situasjonen betre. Pårørande var ein viktig del av rehabiliteringsprosessen, men opplevde å få for lite informasjon og opplæring. Ein hadde ulike erfaringar med helsepersonell. Støtte frå familie og venner var viktig.

Konklusjon: Å vere pårørande til ein hjerneslagpasient var krevjande, og det er nyttig for sjukepleiar å kjenne til pårørande sine opplevingar. Alle er ulike, derfor treng ein individuell tilpassning. Sjukepleiar har som oppgåve å rettleie og undervise pårørande, og å implemetere aktuelle hjelpemiddel.

Background: Being caregiver to a stroke patient can be challenging, it can affect the caregivers’ quality of life, relations and identity.

Purpose: The purpose of my literature study is to explore caregivers’ experiences living with a stroke patient.

Method: The method used was a systematic literature study, the research was done in different databases. This gave 17 interesting articles, and 8 of them have been used to find main- and under subjects, which have been analyzed.

Result: The results in my study reveal that living with a stroke patient affects the quality of life and the social life of caregivers. Cognitive changes were especially hard to handle. Caregivers learned to use coping mechanisms, and were able to deal better with the circumstances, and see a future after a while. They are also important in the rehabilitation period, but most did not have enough information and education in the subject. They have different experiences with the health personnel. Support from friends and family was important.

Conclusion: To be a caregiver of a stroke patient is exausting, and it is useful for nurses to know the caregivers’ experiences. Everyone is different, therefore individual adaption in caring is nessesary. Nurses have a task to guide and teach caregivers, and to implement necessary equipment.