Se meg, vær med meg og forstå meg

Abstract

Hensikt: Studiens hensikt er å belyse hvordan sykepleier i sykehjem kan bidra til å redusere bruk av tvang mot pasienter med demens som har utfordrende atferd.

Metode: Det er brukt systematisk litteraturstudie som metode med innhenting av 8 fagfellevurderte forskningsartikler, hovedsakelig fra Skandinavia, men også fra USA og Storbritannia. Artiklene er fra perioden 2005 til 2020.

Resultat: Resultatene kan inndeles i tre hovedkategorier hvorav hver kategori presenterer ulike fremgangsmåter for å redusere bruk av tvang. Kategoriene er personsentrert omsorg med kommunikasjon som underkategori, identifisering av utløsende årsaker som leder til utfordrende atferd og organisering av avdeling med samspill mellom ansatte og ledelse, bemanning og behov for kunnskap som underkategorier.

Konklusjon: Sykepleier kan forstå pasienten bedre ved å identifisere og kartlegge årsakene bak den utfordrende atferden. Ved å bruke personsentrert omsorg i møte med pasienter med demens, og ha tilstrekkelig tid, kan dette bidra til å trygge pasientene og redusere utfordrende atferd, og dermed også behovet for bruk av tvang. Kommunikasjonsferdigheter hos sykepleier, samt kunnskap er viktige faktorer i utøvelsen av sykepleie til denne pasientgruppen. Det samme er godt samspill med ledelsen for å diskutere utfordringer som ett ledd for å unngå tvangsbruk.

Aim: The aim of this study is to enlighten how nurses in nursing homes may contribute to reduce the use of coercion towards patients with dementia, who have challenging behaviour.

Method: A systematic literature study is used as a method in the collection of eight peer-reviewed articles, mainly from Scandinavia, but also from the USA and the UK. The articles are from the period of 2005 to 2020.

Result: The results can be divided into three main categories, each of which presents different approaches to reducing the use of coercion. The categories are person-centered care with communication as subcategory, identify causes that lead to challenging behaviour, organization of the nursing home with interaction between employees and management, staffing and need for knowledge as subcategories.

Conclusion: Nurses can better understand the patient by identifying and mapping the causes behind the challenging behaviour. By using person-centered care and having sufficient time, it will help the patients to feel safe, reduce the challenging behaviour, and thus the need to use coercion. Communication skills of the nurse, as well as knowledge, are important factors in the practice of nursing for this patient group. The same is good interaction with management to discuss challenges as one step to avoid the use of coercion.