Den såre hverdagen

Abstract

Bakgrunn: For barn som pårørende kan det være vanskelig å forstå hva kreft er, og hvilken innvirkning det kan ha på livet til familien. De kan ha behov for informasjon tilpasset alder og utviklingsnivå. I tillegg kan de trenge hjelp til å mestre utfordringene forårsaket av forelderens sykdom.

Hensikt: Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan barn som pårørende mestrer en forelders kreftsykdom.

Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie, med utgangspunkt i Evans (2002), som inkluderer 8 forskningsartikler.

Resultater: Foreldrenes kreftsykdom forårsaker en ny hverdag og rolleendringer innad i familien. Barns nye roller kan føre til at det blir stilt for høye krav i forhold til deres utviklingsnivå. Studiene viser at de tar i bruk forskjellige mestringsstrategier for å håndtere krisen. Støtteprogram var en viktig faktor for barns mestring.

Konklusjon: For at barn som pårørende skal kunne mestre foreldrenes kreftsykdom, trenger de åpen kommunikasjon og informasjon tilpasset alder og utviklingsnivå. Barn er forskjellige. I møte med dem trenger sykepleier et kunnskapsgrunnlag å bygge videre på. Viktig at sykepleier ikke generaliserer barn, men setter seg inn i det enkelte barns behov, for å kunne ivareta og bidra til deres mestring av foreldrenes kreftsykdom.

Background: Children as next of kin may find it challenging to understand what cancer is, and how it can impact their family life. Therefore, they may need to be explained to in a way that is adapted to their age and developmental level. Additionally, they may also need help coping with the challenges caused by their parent’s illness.

Objective: The purpose of this paper is to investigate how children as next of kin are coping with a parent’s cancer.

Methods: A systematic literature study, based on Evan’s (2002), including 8 research articles.

Results: The parent’s cancer causes a new everyday life and role changes within the family. The new roles and demands placed upon the children roles may be experienced and excessively demanding considering their developmental stage. The studies show that the children employ various coping mechanisms to deal with the crisis. Support programs were an important contributing factor in enabling the children to cope with their new situation.

Conclusions: For children as next of kin to successfully cope with the stressors they experience because of their parents' cancer, they need open communication and information adapted to their age and level of development. Children are different. In meeting with them, nurses need a knowledge base to build upon. It is important that nurses do not generalize the children, but understands the needs of the individual child, to be able to look after and contribute to the child's coping with the parents' cancer.