Velferdsteknologi som helsefremming til heimebuande pasientar med kognitiv svikt.

Abstract

Samandrag

Hensikt:

Hensikta med studien var å undersøke kva heimebuande pasientar med kognitiv svikt opplever som helsefremmande ved bruk av velferdsteknologi.

Metode:

For å få svar på problemstillinga er det gjennomført ein systematisk litteraturstudie. Det vart gjennomført systematisk søk etter relevant forskingslitteratur, og åtte artiklar som belyser problemstillinga vart inkludert. Studiane i artiklane var kvalitative og desse vart analysert ved bruk av innhaldsanalyse.

Resultat:

Heimebuande pasientar med kognitiv svikt opplevde at velferdsteknologien gjorde at dei følte seg meir sjølvstendige, dei følte auka tryggleik og sikkerheit og dei fekk anledning til å vere meir sosiale, noko som er helsefremmande. Teknologien kunne også bidra til å ikkje fremme helse ved å forstyrre, følast stigmatiserande, at brukarane følte seg overvaka eller at dei følte falsk tryggleik.

Konklusjon:

Studien viser at heimebuande pasientar med kognitiv svikt opplever velferdsteknologi som helsefremmande, men at det er viktig at velferdsteknologien er tilpassa brukaren sine evner og ynskjer for at den skal vere effektiv. Sjukepleiar har her ei viktig rolle i å legge til rette for at implementering og bruk av velferdsteknologi skjer i samarbeid med brukaren, slik at brukaren opplever meistring og kontroll over sin eigen situasjon.

Abstract

Purpose:

The purpose of this study was to examine how patients with cognitive failure, living at home, experience welfare technology as a health promotion.

Method:

To reach an answer to the topic question a systematic literature study has been carried out. Therefore, a systematic search after relevant research literature has been conducted, and eight articles highlighting the topic question was included. The studies in the articles were qualitative and were analysed with the use of content analysis.

Results:

Patients with cognitive impairment living at home, experienced that welfare technology made them feel more independent, they had an increased feeling of safety and security and they had the opportunity to be more social, which promoted health. The technology also contributed to not promote health by disturbing, stigmatize, give a feeling of being watched or a feeling of false security.

Conclusion:

The study shows that patients with cognitive failure living at home experienced welfare technology as a health promotion, but the welfare technology must be adapted to the patients abilities and wishes for it to be effective. Nurses have an important role to facilitate that implementation and use of welfare technology is proceeding in collaboration with the patient, so that the patient can feel mastering and control over their situation.