| dc.description.abstract | Det er forventet at sol- og vindenergi kombinert skal utgjøre de største fornybare energikildene i fremtiden. Solteknologien har globalt opplevd et stort gjennombrudd de siste årene, og det er videre forventet en 60 % reduksjon av prisene på solceller innen 2050. Tidlig under utviklingen av solceller var det antatt at solenergi ikke var tilpasset det kjølige klimaet i Norden. Denne antagelsen, som i senere tid viste seg å være feil, sammen med Norges dominerende vannkraftindustri, har vært to avgjørende faktorer for den langsomme utviklingen av solenergi i Norge.
Elektrisitet er en ferskvare. Det betyr at selvprodusert elektrisitet må brukes øyeblikkelig etter produksjon, eller selges tilbake på strømnettet. Det er en fordel med samsvar mellom bygningens lastprofil og systemets kraftproduksjon når et solcelleanlegg skal installeres. Å installere et solcelleanlegg innen hønseindustrien er derfor gunstig siden de to nevnte parameterne harmonerer.
Norske nettariffer er i ferd med å endres, og dette kan påvirke lønnsomheten til et solcelle anlegg. Lasten på strømnettet har økt kraftig på grunn av elektrifisering av samfunnet. Målet er å utnytte strømnettet på en mer effektiv måte før en utvidelse blir nødvendig. En slik endring vil påvirke dagens måte å betale nettleie. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har foreslått tre nye tariffmodeller som vil bli undersøkt i dette prosjektet.
Prosjektet består av tre scenarier. Scenario 1 er en økonomisk lønnsomhetsanalyse med fokus på optimalisering av et solcellesystem. Påvirkningen av svingninger i spotprisene er også undersøkt. Scenario 2 studerer tariffendringenes påvirkning på lønnsomheten av det prosjekterte solcelleanlegget. Scenario 3 er en temperaturanalyse som undersøker mulighetene for korrelasjon mellom lufttemperatur og solcellenes faktiske effektivitet.
En av observasjonen som ble gjort i løpet av temperaturanalysen var at solcellene sjeldent opererte med den nominelle effektiviteten oppgitt av produsenten. En annen observasjon var den tydelige kompleksiteten til et solcelleanlegg. Små endringer i parametere førte til vesentlige endringer i resultater.
Den økonomiske lønnsomhetsanalysen i Scenario 1 fikk høyest nåverdi med 48 solcellepaneler. Nåverdien var da 26 847 NOK etter 25 år. Disse resultatene ble kalkulert med en installasjon- spris på 10 NOK/Wp. For Scenario 2 hadde alle tre tariffmodellene en positiv påvirkning på den økonomiske lønnsomhetsanalysen i forhold til Scenario 1, grunnet en reduksjon i den årlig nettleien. Det ble konkludert med at det prosjekterte solcelleanlegget i Scenario 1 var lønnsomt etter 25 år for hønsefjøset på Byneset. Dette uavhengig av de undersøkte tariffendringene. I Scenario 3 ble det konkludert at ingen tydelig korrelasjon mellom datasettene fant sted, ut ifra utvalgt datasett og metode. | |
| dc.description.abstract | A combination of solar- and wind power is expected to be the main renewable electricity sources in the future. Solar technology has had a major global breakthrough in recent years, and the prices of photovoltaic cells are expected to drop with further 60 % by mid-century. Early in the solar industry development, it was assumed that solar power was not suitable in Nordic climates. This incorrect assumption, in combination with Norway’s dominating hydro power industry, have been two main factors for the slow development of the domestic solar market.
Electricity is a perishable product. Meaning that self-produced electricity needs to be used immediately when generated or sold back to the electrical grid. A uniform correspondence between the building’s load profile and the system power output is an advantage when installing a solar energy system. In the poultry industry, these parameters correspond well and it is, therefore, beneficial to install a solar energy system.
The Norwegian grid tariff system is about to undergo a drastic change, which might affect the profitability of a solar energy system. The load on the electrical grid has increased due to electrification of the society. Grid expansion will eventually become necessary, but before this happens, the goal is to utilize the grid in a more efficient way. This will affect how grid tariffs are presently payed. The Norwegian Water Resources and Energy Directorate (NVE) has proposed three new tariff models, that will be considered in this project.
This project consists of three scenarios. Scenario 1 is an economic profitability analysis with focus on system optimization. The impacts of spot price fluctuations are also examined. Scenario2 investigates the impacts the new tariff system may have on the profitability of the projected solar energy system. Scenario 3 is a temperature analysis that studies a possible occurrence of correlation between air temperature and module efficiency.
A major observation in duration of the temperature analysis was that the solar modules rarely operated with the efficiency provided by the manufacturer. In addition, an observation was that the solar energy system is complex, and minor changes in parameter values may lead to substantial changes in the results.
The economic profitability analysis in Scenario 1 suggests that installing 48 solar modules gave the highest net present value (NPV). An NPV of 26 847 NOK after 25 years was obtained. This was achieved when an installation price of 10NOK/Wp was applied. For Scenario 2, all three tariff models had a positive impact on the economic profitability compared to Scenario 1, as they early tariff fees were reduced. A conclusion was drawn that installing a solar energy system as projected in Scenario 1 will be profitable after 25 years for the poultry barn at Byneset, regardless of the examined grid tariff changes. For Scenario 3, the conclusion is made that no obvious correlation between these factors were present, when applying the selected data and method. | |
