| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg arkivplanen, et dokument som gjennom Arkivlova (1992) med forskrifter (1999) skulle bistå arkivarbeidet. Siden regelverket trådte i kraft, kan det se ut som at arkivplanen har levd sitt eget liv internt i virksomhetens egen dokumentasjonsforvaltning, på siden av andre internkontrollfunksjoner. Dette endret seg da Arkivforskriften ble fornyet i 2017. Da kom kravet om å knytte arkivplanen opp mot virksomhetens internkontroll (Arkivforskriften, 2017, §4). Dermed knyttes den opp på riktig nivå i forvaltningen. Dette er en litteraturstudie som har som hensikt å se på årsaker og faktorer som kan forklare tiden det har tatt å knytte arkivplanen om på riktig nivå i forvaltningen.
For å finne ut av dette, har jeg kartlagt et mulig narrativ som grunnlag for problemstillingen. Samtidig som arkivplanen ble et krav i 1999, hadde også den digitale teknologien for lengst brakt med seg mange nye utfordringer til arkivarbeidet som arkivplanen skulle bistå med. Dette endret måten saksbehandlere kommuniserte på i forvaltningen, og førte til en oppløsning av rutiner mellom saksbehandlere og arkiv. Dette gapet kunne vært minimert om arkivplanen ble knyttet på riktig nivå i forvaltningen tidligere.
Jeg fant at arkivplanen har hatt en noe perifer rolle i både arkivteori og i offentlige dokumenter. Dette til tross for at systematiske tilsyn over en betydelig periode viser en sammenheng mellom virksomhetens arkivplan, og den samme virksomhetens evne til å sikre god samfunnsdokumentasjon. Jeg har vist at språklige, overgripende og kontekstuelle faktorer kan ha bidratt til å gi arkivplanen en svak rolle. Og ordlyd og kontekst som blir brukt sammen med arkivplanen kan ha betydning for hvordan den forstås; som et registerdokument eller styringsverktøy. | |
| dc.description.abstract | This assignment deals with the archival plan, a document that, through the Archival Act (1992) and Regulations (1999), was to assist the archival work. Since the regulations came into force, it may appear that the archival plan has lived its own life internally in the company’s own documentation management, on a par with other internal control functions. This changed when the Archival Regulations were renewed in 2017, and the requirement to link the archival plan to the company’s internal control came into place (the Archival Regulations, 2017, §4). Thus, it is tied up at the right level in the administration. This is a literature study that aims to look at causes and factors that may explain the time it has taken to link the archival plan to the correct level in management.
To that end, I have mapped out a possible narrative as the basis for the problem. At the same time as the archival plan became a requirement in 1999, digital technology had also brought with it new challenges to the archival work, that the archival plan was to assist with. This changed the way caseworkers communicated in the administration, and led to a dissolution of routines between caseworkers and archives. This gap could have been minimized if the archival plan had been linked to the right level in the management.
In conclusion, the archival plan has a somewhat peripheral role in both archival theory and public documents. This despite the fact that systematic supervision over a considerable period shows a connection between the company’s archival plan and their ability to secure good documentation. I have shown that linguistic, overall and contextual factors may have contributed to giving the archival plan a weak role. And the wording and context used with the archival plan can have an impact on how it is understood; as a registry document or a management tool. | |
