Hvordan arbeider norske havner med sirkulær økonomi?

Abstract

EU samt Norge beveger seg, på grunn av miljømessige årsaker, nærmere et sirkulært økonomisk system. Dette innebærer at varer blir fraktet fra produsent til forbruker, for så å bli fraktet tilbake til produsent - i motsetning til det tradisjonelle lineære systemet som er dominerende i dag. Ettersom mye av volumet som fraktes til forbruker skal fraktes tilbake, fører det til etterspørsel av transport. Tradisjonelt skjer denne transporten via land, i all hovedsak vogntog og jernbane. I denne oppgaven kartlegges muligheten til å flytte deler av denne transporten over til sjø, ved å se nærmere på norske havners mulighet til å virke som bindeledd for sirkulære varestrømmer. Det er innhentet informasjon fra tre aktuelle havners fremtidige drift-og avfallsplan. Samtidig som vi har utført et kvalitativt intervju med hver av de tre havnene. Vi har også innhentet relevant informasjon over e-post fra Thamsklyngen, en aktør som aktivt jobber med det sirkulære skiftet. Resultatene fra intervjuene viser at èn av de tre havnene som er intervjuet betjener per dags dato en avfallsstrøm. Samtidig som to av tre ikke har en plan for fremtidig betjening av potensielle avfallsstrømmer. Disse resultatene skyldes i stor grad manglende volum. Gjennom innsamlet statistikk fra SSB og EU-kommisjonens rettsakt frem mot 2035, er det nærliggende å tro at volumet avfall i Norge vil øke de kommende årene. På grunnlag av dette undersøker vi hvordan norske havner kan spille en rolle i en stadig med relevant sirkulær økonomi. I drøftingsdelen av oppgaven blir det gjort en SWOT-analyse. Her avdekkes styrker, muligheter, svakheter og trusler rundt innføringen av avfallsstrømmer i norske havner. Svakhetene og truslene består i stor grad av etterspørsel, manglende investeringsvilje, kompetanse og usikkerhet rundt et lite utprøvd konsept. Styrker og muligheter omfavner havnens omdømme, økt volum, reduksjon av utslipp samt potensiell økonomisk gevinst. Dersom frakt av resirkulerbart avfall i stor grad skal gå via sjøtransport, er det nødvendig med et økende volum innenfor avfall. Samtidig er det behov for omstillingsvilje fra både privat og offentlig sektor.

Due to environmental reasons, the EU and Norway are moving closer to a circular economic system. This means that goods are shipped from producer to consumer, and then shipped back to manufacturer - in contrast to the traditional linear system that is dominant today. Since much of the volume transported to the consumer is to be returned, this leads to demand for transport. Traditionally, this transport takes place by land, mainly carriages and railways. In this thesis, the possibility of moving parts of this transport to the sea is mapped by looking more closely at the Norwegian ports' ability to act as a link for circular goods flows. Information has been obtained from three relevant ports' future operations and waste plans. At the same time we conducted a qualitative interview with each of the three ports. We have also obtained relevant information via e-mail from Thamsklyngen, a player who is actively working on the circular shift. The results from the interviews show that one of the three ports interviewed is currently serving a waste stream. At the same time, two out of three do not have a plan for future operation of potential waste streams. These results are largely due to a lack of volume. Through collected statistics from Statistics Norway and the EU Commission's act until 2035, it is obvious to believe that the volume of waste in Norway will increase in the coming years. On the basis of this, we are investigating how Norwegian ports can play a role in an ever-expanding circular economy. In the discussion part of the assignment a SWOT analysis is done. Here, strengths, opportunities, weaknesses and threats are revealed around the introduction of waste streams in Norwegian ports. The weaknesses and threats largely consist of demand, lack of willingness to invest, expertise and uncertainty surrounding a little-tested concept. Strengths and opportunities embrace the port's reputation, increased volume, reduction of emissions and potential financial gain. If shipping of recyclable waste is to a large extent going via sea transport, an increasing volume of waste is needed. At the same time, there is a need for restructuring from both the private and public sectors.