Kva haldningar til og erfaringar med Knut Hamsun og hans litteratur har norsklærarar? - 10 kvalitative intervju med lærarar i den vidaregåande skule

Abstract

Samandrag

Føremål: Målet med denne studien er å finne ut meir om bruk av Knut Hamsun og hans litteratur i dagens norskfag på vidaregåande trinn.

Metode: Studien består av kvalitative intervju av ti norsklærarar fra heile landet, og fokuserer på lærarane sine haldningar til- og erfaringer med Hamsuns litteratur. Funna vert analysert og samanlikna med kvarandre for å finne ein hovudtendens, fellestrekk og motsetningar.

Resultat: Funna syner at sjølv om Hamsun ikkje lenger er nemnt eksplisitt i læreplanen, vel alle dei ti lærarane å bruke Hamsun sin litteratur i norskundervisinga. Dette på tross av at deira haldningar til Hamsun og hans litteratur varierer. Samtlege lærarar viser filmatiseringar av hans verk og bruker utdrag av tekstane i undervisinga. Det viser seg også at fleirtalet av lærarane ikkje fokuserer på det særeigne språket i tekstane, men heller hans tidsalders særeigne litterære kjennetegn og tekstane sine framleis relevante tema. De fleste lærarane snakkar lite om Hamsun som person.

Diskusjon: Oppgåva synleggjer tema som kor aktuell Hamsun og hans tekstar er i dag, kva slags nytte elevane har av å bli introdusert for Hamsun og hans litteratur, kjem tekstene hans til sitt rette gjennom film og utdrag, vern av kulturarv, vert lærarane sitt metodevalg påvirka av deira haldningar, vert Hamsun som person problematisert, og korleis opplev lærarane å arbeide med Hamsuns litteratur.

Konklusjon: Undersøkinga tyder på at Knut Hamsun fortsatt har ein naturleg plass i norskfaget på videregåande trinn. Lærarane har ulike haldningar til- og erfaringar med Knut Hamsun og hans litteratur. Likevel vel alle lærarane å bruke litteraturen i undervisinga. Litteraturen til Hamsun vert hovudsakleg nytta som eit døme fra ein tidsepoke.

Abstract

Aims: The aim of this study is to find out more about the use of Knut Hamsun and his literature in today's Norwegian subjects in high school.

Desing: The study consists of qualitative interviews of ten Norwegian teachers from all over the country, and focuses on the teachers' attitudes and experiences with Hamsun's literature. The findings are analyzed and compared with each other to find a main trend, common features and contradictions.

Findings: The findings show that although Hamsun is no longer explicitly mentioned in the curriculum, all ten teachers choose to use Hamsun's literature in Norwegian teaching. This despite their attitudes towards Hamsun and his literature varies. All teachers show cinematographies of his work and use excerpts of the texts in the teaching. It also turns out that the majority of teachers do not focus on the peculiar language of the texts, but rather the literary characteristics of his age and the still relevant theme of the texts. Most teachers talk little about Hamsun as a person.

Discussion: The thesis highlights topics such as how relevant Hamsun and his texts are today, what benefit students have of being introduced to Hamsun and his literature, does his lyrics come to fruition through film and excerpts, preservation of cultural heritage, if teachers' method choices are influenced by their attitudes, doe the teachers problematize Hamsun as a person, and how do teachers experience working with Hamsun's literature.

Conclusion: The survey indicates that Knut Hamsun still has a natural place in Norwegian subjects in high school. The teachers have different attitudes and experiences with Knut Hamsun and his literature. Nevertheless, all teachers choose to use it in teaching. The literature of Hamsun is mainly used as an example from its era. Nevertheless, all teachers choose to use his literature in teaching. The literature of Hamsun is mainly used as an example from its era.