| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker flerspråklig praksis blant minoritetselever ved en videregående skole. Studiens overordnede mål var å få en bedre forståelse av hvordan flerspråklighet ble brukt i norskopplæringen, og av hvordan ungdommene brukte sitt flerspråklige repertoar på skolen. Dette vil jeg undersøke ved å forsøke å svare på følgende problemstilling: Hvilke erfaringer og holdninger har flerspråklige elever til bruk av flere språk i undervisningen, og hvordan påvirkes disse av språklige ideologier? Bakgrunnen for problemstillingen er erkjennelsen av at skolehverdagen kan være krevende for minoritetsungdommer med begrenset norskkunnskap.
Studiens design en kvalitativ etnografisk studie. Det er til sammen gjennomført fem semistrukturerte intervjuer med totalt ni elever. Tre av intervjuene er gjennomført med elever i en introduksjonsklasse og to var gruppeintervjuer gjennomført med elever ved et ordinært opplæringstilbud. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og deretter transkribert. Elevene ble observert en uke på starten av skoleåret, i tillegg til en løpende observasjon gjennom hele skoleåret. Intervjuene og observasjonene ble deretter analysert ved hjelp av deskriptiv analyse.
Funnene fra denne studien viser at det kun er elevene i innføringsklassen som opplever en offisiell transspråklig praksis der læreren legger til rette for bruken av flere språk i undervisningen. Elevene ved det ordinære tilbudet opplever lite språklig tilrettelegging. Hos begge elevgruppene er det en naturlig transspråklig praksis i friminuttene der elevene kommuniserer ved hjelp av flere språk enn norsk. Det var imidlertid forskjeller mellom elevene med hensyn til hvilke holdninger de har til å bruke sitt flerspråklige repertoar på skolen. Noen av elevene ser ikke nytten av å bruke andre språk enn norsk til skolearbeidet. Flere av elevene forteller at de har for lite språkkunnskap på morsmålet, eller opplever en språklig regresjon på eget morsmål, noe som er med på å vanskeliggjøre en transspråklig praksis. Funnene fra denne studien viser imidlertid at de elevene som bruker sitt flerspråklige repertoar i skolearbeidet opplever dette som læringsfremmende. Studien viser også at skolen og styringsdokumentenes monospråklige tilnærming er med på å hindre bruken av flere språk i undervisningen, til tross for forskning som viser at en transspråklig tilnærming har positive effekter både på språkinnlæring og faginnlæring. En tydeligere offentlig anbefaling knyttet til bruken av transspråklighet, samt god informasjon til lærere og elever om den positive effekten av transspråking, kan bidra til å øke bruken av transspråking i norske klasserom. | |
| dc.description.abstract | This thesis investigates the use of multilingual practice among minority students at a Norwegian High school. The aim of this study was to improve my insight into how languages were used in the Norwegian language education, and how the students used their multilingual skills in school. I will study this by attempting to answer the following: What experiences and attitudes do multilingual students have towards the use of several languages in their education, and how are these affected by language ideologies? This question was chosen in the recognition of the demanding situations minority students with limited knowledge of the Norwegian language face in a school setting.
The study design used in the thesis is a qualitative ethnographic study. Five semi-structured interviews have been conducted, with a total of nine students. Three interviews were with students from an introductory program and two were group interviews with students from the ordinary education program. The interviews were recorded and transcribed. Students were observed for a week at the start of the school year, in addition to observations made throughout the school year. The interviews and observations were then analyzed through descriptive analysis.
My findings show how students from the introductory program experienced an official translanguaging practice from the teacher who encouraged them to use their multilingual language skills. The students in the ordinary program did not experience the same degree of language facilitation. My findings show that both groups used a translanguaging practice at recess time. However, there were differences between students, with regards to their attitudes towards using their languages in a classroom setting. Some students did not perceive the use of other languages than Norwegian as useful when doing schoolwork. Several students experienced a lacking proficiency in their mother tongue, and some also experienced a regression in the knowledge of their mother tongue, which also impedes translanguaging in the classroom. On the other hand, students that chose to use their multilinguistic knowledge in school perceived this as helpful. My thesis shows that the school’s attitude and the single language attitude in the official curriculum impedes the use of multiple languages, even though research shows the positive effect of translanguagiung, both on language learning and learning of specific subjects. A clearer recommendation from the authorities regarding use of translanguaging in the classroom, together with information to both teachers and students, about the positive effects of translanguaging, can help increase usage of translanguaging in Norwegian classrooms. | |